fredag 27. februar 2009

Tredje person entall av Vigdis Hjort


Nå må jeg bare si med en gang at Vigdis Hjort ikke er min store favoritt. Det har liksom aldri fristet å lese henne. Men nå skulle vi ha denne boka i en av bokgruppene jeg er med i, så da var det bare å hive seg på.


Boka handler om Hulda Kråkefjær. Alt i starten skjønner vi at dette er et menneske som går under. Boka bruker sine vel 400 sider på å fortelle hvorfor. Hulda vokser opp i en familie som har arbeidet seg oppover i sosiale lag. På utsiden ser det ut som en helt perfekt kjernefamilie.

Faren er ganske fraværene og moren dominerende. Dette gjør at Hulda føler at hun aldri kan være seg selv, hun må hele tiden stille opp og følge det som blir forventet av henne. Slik går nå livet til Hulda. Det blir giftermål, barn og utdanning og skilsmisse. Alt peker egentlig bare en veg.

Når hun møter Bo, har vi et lite håp om at hun er "reddet", men da svikter selvsagt han. Hulda lever et svært utagerende liv, og tilslutt så går det galt.


Vigdis Hjort peker absolutt på en del viktige ting, og språket er lett og elegant. Hun er dyktig. Men hun bruker så mange ord, boka forteller absolutt alt og da blir det for kjedelig for meg.

Den var drøy å lese, men jeg kom gjennom. Boka kan anbefales til de som vil ha en pause og ikke tenke selv.

onsdag 25. februar 2009

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson


Dette er en bok som mange låner på bibliotekene og som også mange kjøper. Er den så god? Både ja og nei.


Boka har to hovedpersoner; Veronika og Astrid. En høstkveld kommer Veronika flyttende til en avsidesbygd i Sverige der hun har leid et hus. Hun er forfatter og søker ensomheten for å skrive ferdig en bok og for å komme over en stor sorg. I nabohuset bor Astrid, som hun i begynnelsen ikke ser noe til. Astrid, som på folkemunne kalles Heksen, lever sitt liv bak husets fire vegger. Astrid ruger over mørke familiehemmeligheter. Etter en stund tar Veronica kontakt og det vokser fram et vennskap mellom de to kvinnene. Akkurat den delen av boka er vakkert beskrevet. Vennskapet fører til endring for begge to, begge to kommer styrket ut.


Men likevel blir boka litt enkel. Jeg sitter igjen med en følelse at forfatteren kunne ha utnyttet tematikken bedre. Det har blitt en hyggelig bok, og som en blir ganske fort ferdig med. Jeg skulle ønske forfatteren hadde utnyttet kapasiteten og gjort litt mer ut av det. Men boka anbefales absolutt likevel, en god tidtrøyte her og nå.

onsdag 18. februar 2009

Tunnel av Markus Midré


Dette er den andre boka jeg leser av Markus Midré. Denne handler om en ensom mann som våkner opp i en by og skjønner ikke helt hvor han er eller hva han gjør der. Han rusler rundt i livet, men kommer ingen veg. Han finner et bankkort i lomma si, men det blir slukt i den første bankautomaten. Vår navnløse hovedperson vil gjerne ta opp igjen forholdet til ekskjæresten, og han vil begynne på universitetet igjen. Men ingen av delene får han til.


Midré skriver i en tradisjon om ensomme menn, bare for å nevne et par: Sult av Knut Hamsun og Josef K. av Franz Kafka. Selv om denne boka gir et godt bilde av ensomme menn, skal det litt til å komme på nivå med disse to andre. Det skal man heller ikke forlange av en så ung forfatter. Jeg syns bok var god, men den ga meg ikke noe å tenke på. Jeg syns også at historien blir litt for enkel. Likevel ser jeg fram til neste bok av Markus Midré.

lørdag 14. februar 2009

Stormland av Hallgrimur Helgason


Ja, hvordan skal jeg begynne? Dette er en bok som inneholder så mye. Vi møter hovedpersonen Bodvar Haldor Steingrimson, kalt Bøddi i det han blir sparket fra jobbet sin som lærer ved en videregående skole. Bøddi har flyttet hjem til Krokur, en liten plass nord på Island. Der bor han i sokkelen til moren sin. Bøddi har bodd mange år i Berlin, hva han egentlig har gjort der er ikke helt klart. Han er en beslest mann og er svært glad i klassikerne.


Men Bøddi er en ensom ulv. Han går til krig mot det samfunnet Island har blitt. Han syns alt og alle er alt for overfladiske. Denne krigen fører han først og fremst på bloggen sin. Her kritiserer han alt og alle nord og ned. Og blir selvsagt ingen populær mann. Det bryr han seg ikke om.


Det dukker opp et lyst øyeblikk da han blir far. Nå har livet fått mening. Men dessverre viser det seg at han ikke er faren likevel og da bærer det rett ut.


Boka har et saftig språk og forfatteren bruker kraftige virkemidler i beskrivelsen av det islandske samfunnet i dag. Boka er et viktig innlegg i samfunnsdebatten. Og har vært skremmende aktuell i forbindelse med det som har skjedd på Island siste året.


På den måten syns jeg boka er viktig. Likevel syns jeg boka ble litt lang og språket og virkemidlene litt vel kraftige for meg. Men jeg kom gjennom og jeg syns slike bøker er viktige.