fredag 27. februar 2009

Tredje person entall av Vigdis Hjort


Nå må jeg bare si med en gang at Vigdis Hjort ikke er min store favoritt. Det har liksom aldri fristet å lese henne. Men nå skulle vi ha denne boka i en av bokgruppene jeg er med i, så da var det bare å hive seg på.


Boka handler om Hulda Kråkefjær. Alt i starten skjønner vi at dette er et menneske som går under. Boka bruker sine vel 400 sider på å fortelle hvorfor. Hulda vokser opp i en familie som har arbeidet seg oppover i sosiale lag. På utsiden ser det ut som en helt perfekt kjernefamilie.

Faren er ganske fraværene og moren dominerende. Dette gjør at Hulda føler at hun aldri kan være seg selv, hun må hele tiden stille opp og følge det som blir forventet av henne. Slik går nå livet til Hulda. Det blir giftermål, barn og utdanning og skilsmisse. Alt peker egentlig bare en veg.

Når hun møter Bo, har vi et lite håp om at hun er "reddet", men da svikter selvsagt han. Hulda lever et svært utagerende liv, og tilslutt så går det galt.


Vigdis Hjort peker absolutt på en del viktige ting, og språket er lett og elegant. Hun er dyktig. Men hun bruker så mange ord, boka forteller absolutt alt og da blir det for kjedelig for meg.

Den var drøy å lese, men jeg kom gjennom. Boka kan anbefales til de som vil ha en pause og ikke tenke selv.

Ingen kommentarer: