mandag 31. august 2009

Yacoubianbygningen av Alaa Al Aswany


Nå har jeg vært i Kairo en tur, det vil si i boka Yacoubianbygningen. Boka handler om noen av de menneskene som bor eller jobber i denne bygningen. Mange mennesker bor også på taket.


Noen følger vi tettere enn andre, f.eks. levemannen Zakei Bey, den homofile redaktøren Hatim Rashid, den oppadstormende politikeren Hagg Azzam, som tar seg kone nr 2 uten at kone nr 1 får greie på det og den unge, flittige Taha som drives ut i religiøs fantatisme. Vi følger disse personene over et par år. Samtidig får vi historien bakover til slekt og venner.


Det er et lurt grep å fortelle en historie om folkene i denne bygningen. Men Al aswany er en dyktig forfatter. Det hele blir også historien til Egypt, svært så allmenngyldig.


For noen år siden leste jeg en annen bok fra Egypt som het Gebelawis barn av nobeprisvinneren Naguib Mahfouz. Den likte jeg enda bedre. Disse to bøkene ligner veldig på hverandre. Men jeg syns Mahfouz har et skarpere blikk for ting og ikke så opptatt av kjærlighetslivet til folk som Al Aswany. Det ble til tider litt voldsomt.


Men som sagt, en god bok. Som jeg tror gir et godt innblikk i den egyptiske hverdagen.

tirsdag 25. august 2009

Mengele zoo av Gert Nygårdshaug


I helga var vi på kjøretur til Bergen og da hørte vi på Mengele Zoo. Siden boka vant kåringa av norges beste bok noensinne på Lillehammer i 2007 har jeg tenkt å lese den boka. Og nå har jeg altså hørt den. Boka er skrevet i 1989.


Boka handler om Mino Aquiles Portoguesa. Han vokser opp i en liten landsby i regnskogen i Sør-Amerika. Mino lærer å fange sommerfugler av faren sin, som han i sin tur selger preparert videre. Mino som nå er 10 år, går en dag ut i regnskogen for å fange sommerfugler. Da hører han helikoptre og skyting. Han går ikke hjem før det har blitt stille og da er hele landsbyen utradert. Mino gir seg i veg innover i regnskogen. Etterhvert møter han magikeren Isidoro. Han tar seg av Mino til han blir ca 14 år.


I løpet av årene har de spart seg opp en del penger og da Isidoro dør kjøper Mino et hus. Der møter han Maria, som blir Minos store kjærlighet.


Det er Mino, sammen med tre venner som danner "Mariposa-gruppa". De dreper mange mennesker over hele verden som er med på å ødelegge regsnskogen. Det er dette boka egentlig handler om. Den er en vekker i det som skjer der.


Det er jo helt grusomt det som skjer i boka. Men alt fra første side har vi som leser fått sympati for Mino, og det er vanskelig å slippe det utover i boka.


Nygårshaug er sterkt kritisk til det som skjer i Sør-Amerika, med all ødeleggelsen av regnskogene. Vi skjønner at det er en forfatter med et sterk engasjement som har skrevet denne boka. Og jeg må si at jeg fikk lyst til å lese de andre bøkene han har skrevet om dette tema. Og kanskje andre bøker også.


Og nå har det blitt enda viktigere å passe hva man kjøper - ingenting fra regnskogen - det er sikkert!

onsdag 12. august 2009

Mann i mørke av Paul Auster


Dette er siste bok fra sommerlesinga mi - og kanskje den vanskeligste å skrive noe om. Paul Auster er en forfatter som jeg lenge har hatt lyst til å lese, og da valgte jeg den siste. Om det var rett, vet jeg ikke, men jeg kommer helt sikkert til å lese flere - selv om det var en utfordrende bok.


Boka handler om den 72 år gamle litteraturkritikeren August Brill. Han bor i samme hus som datter og datterdatter og prøver å komme seg etter en bilulykke. Datteren har en dramtaisk skilsmisse bak seg og hennes datter har mistet ekskjæresten sin i Irak og tar på seg all skyld for det. Om dagen ser Brill på film sammen med barnebarnet og om natta prøver han å sove. Men det får han ikke til. Istedenfor dikter han opp historier. Her blander han mye av det dramtiske som har skjedd i eget liv med enda mer dramatiske hendelser.


Brill lager på en måte en parallell verden. Her er hovedpersonen er Owen Brick som plutselig våkner opp i et svart hull, som han ikke kommer opp av. Det siste han husker er at han lå og sov sammen med kona si. På seg har han en uniform som han ikke kjennes ved. Det høres skyting og tunge kjøretøy. Det viser seg at det er borgerkrig i Amerika, presidenten heter fortsatt Bush. Men tvillingtårnene står. Brick får vite at han har en oppgave her i livet og det er å ta livet av den mannen som har diktet ham opp. Da vil denne parallelle verden slutte å eksistere.


Det tok ei stund før jeg skjønte poenget med denne boka. Paul Auster skriver godt og det gjør godt å lese språket hans. Innholdet var noe mer krevende. Og hva vil han med boka? Det er ikke så lett å svare på. Men han får sagt ganske mye om vår verden i den måten han har lagt opp boka på.


Denne boka skal vi ha i ei bokgruppe jeg er med i og jeg gleder meg til å diskutere den. Tror vi får forskjellig ut av denne boka og det er mye som kan diskuteres.

tirsdag 11. august 2009

Swanns kjærlighet av Marcel Proust


Ja, hva skal jeg si om denne ? Det er ikke lett. Men jeg har altså bestemt meg for å lese gjennom dette verket og nå er jeg ferdig med bok nr 2.


Boka handler om Charles Swan, som er en mann som lever livet som ugift, men elsker damer og har det ene forholdet etter det andre. Men så forelsker han seg i Odette. Hun er en slik dame som han egentlig ikke ville sett to ganger på. Men hun innynder seg, han blir etterhvert betatt og da han merker at hun begynner å kjølne da bli han virkelig ivrig og sjalusien slår til. Proust går virkelig dypt inn i disse følelsene, av og til så dypt at det nesten blir kjedelig - men så blir det ikke det heller.


Fortellerstemmen i boka er forfatteren selv og vi møter Swan på to stadier i livet, samtidig får vi også historier bakover i tida. Disse bøkene gir nok et bra tidsbilde av overklassen i Paris på denne tida. Boka handler egentlig om veldig mye mer, men jeg gir meg her.

torsdag 6. august 2009

Vann til elefantene av Sara Gruen


I denne boka sitter en gammel mann på et gamlehjem og tenker tilbake på en spesiell periode i livet sitt. Det er det året han er 22 år. Da blir han plutselig foreldreløs og så viser det seg at foreldrenes huns var belånt opp til pipa. Han må derfor slutte veterinærstudiene som han holder på med.


Jacob drar på lykke og fromme ut i depresjonstidas USA. Helt tilfeldig kaster han seg på et tog. Toget viser seg eies av et sirkus. Jacob får etterhvert jobb ved dette sirkuset og det er denne første tida boka handler om.


Det er tøffe tak ved sirkuset og ikke mye kjære mor. Selv om det skjer en del utrivelig ting er det mest en hyggelig bok. Den handler om vennskap, og ikke minst handler det om kjærlighet.


Det er ingen tung og vanskelig bok dette, heller en lettvekter. Men den var interessent og forfatteren skriver ganske godt. Jeg likte å lese om dette helt fremmede livet og om vennskapene som oppstod og som ble tatt godt vare på. Grei sommerlektyre.

tirsdag 4. august 2009

Cellisten i Sarajevo av Steven Galloway


Dette er en sterk bok fra Sarajevo under okkupasjonen fra 1992 til 1996. Boka har tre hovedpersoner, men tittelen gir oss en fjerde person.


Cellisten står i leiligheten sin og ser utover gata og ned på køen foran matbutikken. Han tenker at han må gå ned å stille seg i køen han også, men så ombestemmer han seg. Med det redder han livet sitt, for like etterpå slår en bombe ned i matkøen og 22 mennesker blir drept. Cellisten reagerer på sin måte: i 22 dager går han ned i bombekrateret og setter seg for å spille "Oboe Conserto Adagio" av Albinoni - med fare for eget liv. (Et musikkverk som ble funnet i ruinene etter bombinga av Dresden i 2. verdenskrig).


De tre som er de egentlige hovepersonene i boka: Kenan, Dragan og Pilen. Kenan er familiefaren som hver dag henter vann på den andre siden av byen til sin familie og naboer. Dragan går hver dag til den gamle arbevidsplassen sin, som er et bakeri for å treffe gamle venner og for å få seg litt gratis mat. Pilen er en snikskytter, som får i oppgave å beskytte cellisten mot snikskyttere. Ved å følge livene til disse tre får forfatteren veldig godt fram faren for i hele tatt å bevege seg utendørs. Vi følger redslene til disse tre. Det er helt utrolig godt beskrevet. Samtidig som dette skjedde i Sarajevo er det fortalt på en slik måte at dette er noe vi må passe på at ikke skjer igjen. Dette kunne skjedd hvor som helst, reaksjonene til folk vil være lik verden over. Alle prøver så godt de kan å få hverdagen til å fungere - oppi all redselen.

mandag 3. august 2009

Lange kvelder på lufta av Elizabeth Hay


Dette er nok ei bok fra nordområdene på det amerikanske kontinent. Denne gangen fra Canada i en by som heter Yellowknife.


Boka handler om en gjeng som driver en radio, nesten døgnet rundt. Ihvertfall virker det ikke som de har andre venner enn de som jobber der. Bortsett fra noen som har småjobber der, og bare er innom. Harry er sjefen og når vi kommer inn i boka begynner det to nye, det er Dido og Gwen. Ingen av de som jobber her kommer fra byen. Noen virker ganske skipbrudne her. Derfor må de finne plassen sin både ute i samfunnet og i jobbmiljøet. Dette er også et virkelig tøft miljø. Vinteren er lang og det kan bli ned til 30 minusgrader.


Samtidig som vi får historiene til de som jobber i radioen, får vi også historien til stedet. Mange er konfliktene mellom tilreisende og urbefolkningen.


Andre sommeren vi følger gjengen drar fire av dem på en seks uker lang kanotur gjennom villmarka, en tur som blir sjebnesvanger for alle sammen.


Jeg synd det var en interessent bok å lese. Den var noe helt annet enn det jeg trodde da jeg leste om den. Det var spennende å lese om dette området i Canada som jeg vet svært lite om. Forfatteren virker kunnskapsrik og forteller mange forskjellige historier. Så, jo det var en god bok.


Måkelatter av Kristin Marja Baldursdottir


Ja, fortsatt er det referat fra sommerlesinga mi - og de kommer litt hulter til bulter. Denne boka fra Island fikk jeg anbefalt av Elin.


Boka handler om Agga, som er 12 år og livet i en liten by på Island. Etter mange år i Amerika kommer Freyja tilbake og hun snur opp ned på byen. Mennene vil ha henne og kvinnene vil være som henne. Hun skiller seg virkelig ut.


I kjølevannet til Freyja skjer det mye. Vi får høre hva som skjer, også gjennom øynene til Agga. Og det hun ser, er kanskje ikke det sammen som de andre voskne ser?


Boka er enda et frodig bidrag fra Island. Jeg må si at jeg virkelig har fått sansen for islandske forfattere. De beskriver samfunnet på en så røff, men likevel elegant måte. Det samme gjelder forresten kommunkasjonen mellom folk.


Handlinga er lagt til 50-tallet, det er kanskje greit å ha med seg. God lesing!