tirsdag 27. oktober 2009

Vidunderbarn av Roy Jacobsen


Denne boka er oppfølgeren til Roy Jacobsens suksessroman "Seierherrene", som kom ut i 1991. Det er klart det blir stilt store forventninger til oppfølgeren av en slik bok. Og svarer "Viduderbarn" til de høye forventingene? Svaret mitt er et ubetinget ja. Dette er en svært god bok.


Boka handler om Finn som vokser opp på sekstitallet, sammen med sin enslige mor i en blokk på Årvoll. De to har det fint sammen. Etterhvert dukker det opp en leieboer og en fram til nå ukjent halvsøster av Finn. Dette rokker kraftig i hverdagen til Finn og moren hans.


Er ikke det bare nok en barndomsskildring fra drabantmiljøet i Oslo? Joda, den er det også. Men Jacobsen skriver så bra at det blir universelt. I tillegg ligger det mye i teksten som vi bare aner, men som ikke blir sagt. Vi blir svært berørt av mange av skildringene i boka. Forholdet mellom Finn og halvsøsteren Linda er så vakker at jeg ble rørt til tårer ved et par anledninger. Ved å beskrive livet til Finn og moren kommer også framveksten av det nye Norge godt fram. Det er brytningstid både i livene til hovedpersonene, men også i Norge og resten av verden for den del.


Det er ikke mange bøker jeg har lyst til å lese flere ganger, men denne hadde jeg nesten lyst til å begynne på nytt igjen med en gang. For meg var dette en stor leseopplevelse.

mandag 26. oktober 2009

David Mahlers tid av Daniel Kehlmann


Etter å ha lest "Oppmålingen av verden" av Daniel Kehlmann gledet jeg meg til å lese neste bok av han. "Oppmålingen av verden" er nemlig en svært god bok, som jeg gjerne anbefaler til alle. Den handler om de to vitenskapsmennene Humboldt og Gauss og er både interessent, varm og humoristisk.


"David Mahlers tid" er noe helt annet. Den handler om den unge fysikeren David Mahler (denne gangen en fantasifigur, så langt jeg har klart å finne ut), som en morgen våkner opp og tror han har funnet løsningen på naturloven at tida går. Hvis beregningene hans stemmer vil vi menneskene kunne se inn i framtida, og hva vil det gjøre med folk? David Mahler må få noen til å støtte, eller til å ha tro på hans teorier. Han leter derfor etter nobelprisvinneren Valentinov.


Det blir en hesblesende jakt, noe kroppen til den korpulente David Mahler ikke tåler.


Dette er som sagt en helt annen bok enn "Oppmålingen av verden". Selv om Kehlmann diskuterer problemet tid på en forholdsvis enkel og populær måte, er det ikke så lett å henge med i svingene. Dette til tross for at boka bare er på 128 sider. Jeg tror jeg vil kalle boka interessent. Jeg er glad jeg har lest den, men den blir ikke en av mine favoritter.
Boka har kommet ut i en ny serie XS fra Gyldendal. Den tror jeg at jeg skal følge litt med på. For det er ikke noe tvil om kvaliteten på boka, den var godt skrevet.

tirsdag 20. oktober 2009

Hvordan soldalen reparerer grammofonen av Sasa Stanisic


Helt tilfeldig har jeg for andre gang i høst plukket fram en bok om krigen i Bosnia. I første omgang var det tittelen som gjorde at jeg tok med meg denne boka hjem. Og snakk om et fyrverkeri av en bok.


Fortelleren i boka er Aleksandar, som bor i den lille byen Visegrad i Jugoslavia. Han lever et vanlig liv som en vanlig gutt. Men han har et helt spesielt forhold til bestefaren sin Slavko. Vi kommer inn i boka da bestefar dør. Bestefar Slavko er god til å fortelle historier, det blir Aleksandar også. Han er også en evnetrollmann. Da krigen kommer til Visegrad flykter familien til Tyskland der Aleksandar vokser opp. Boka slutter med at han drar tilbake til Bosnia.


Det er sjelden jeg har lest en bok med så forskjellig språk og fortellermåte. I den første delen da vi hører mest om Aleksandar og bestefaren er boka full av språklig hurlumhei. Det er liksom ikke måte på. Seinere i Tyskland blir språket mye enklere og tilbake i Bosnia kort og konsist.

Samtidig sier dette mye om Aleksandars fantasi og om livet hans.


Jeg syns dette var en merkelig, men veldig spennende bok å lese. Kun et lite kapittel om krigen ellers er det helt andre ting forfatteren er opptatt av. Så i forhold til "Cellisten i Sarajevo" der hele boka handler om krig er dette noe helt, helt annet.

mandag 12. oktober 2009

Håp og andre farer av Laila Lalami


Denne boka handler om fire ungdommer som prøver å flykte fra Tanger og over Middelhavet til Spania. Vi møter dem først i den oppblåsbare gummibåten, sammen med et 20-30 talls andre flyktninger. Alle har de betalt mange penger for å bli med i båten.


Så spoler boka tilbake og forteller årsaken til at disse fire ungdommene bestemte seg for å rømme. Og her får vi nok høre om de mest vanlige grunnene til at folk drar.


Til slutt får vi høre hvordan det gikk med alle fire etter møtet med Spania.


Boka er lett skrevet. Den kan godt leses i videregående skole. Jeg syns den gir oss et godt bilde av hvordan livene til flyktningene er. Dette skal visstnok være debuten til Laila Lalami. Jeg håper hun fortsetter å skrive. Særlig godt likte jeg personskildringene hennes, de var veldig gode. Vi ble godt kjent med ungdommene med få setninger.

Tivolireise av Tove Myhre


Et av mine hjertebarn er alle de gode bøkene som står på biblioteket og ikke blir lest. Hvis ikke det er noe mediaomtale blir bøkene, blir de heller nesten ikke lest.


En av debutantene fra 2008 er Tove Myhre. Den har jeg endelig fått lest nå og den var en positiv overraskelse.


Boka handler om tre generasjoner kvinner, eller egentlig mest om en av dem. Sigrid føder et barn i skjul og legger det på trappa til prestegården. Etter noen uker søker hun tjeneste på prestegården og får på den måten følge Lovise når hun vokser opp. Vi følger livet til Lovise til hun ligger på sykehjemmet og minnet er nesten borte. Hennes datter bestemmer seg for å skrive ned historien til moren for på denne måten hjelpe henne å huske.


Boka er en roman, men består av fragmenter fra livene til de tre kvinnene. Veldig spennende måte å skrive på. Jeg syns forfatteren har klart å skildre det tragiske livet til Lovise på en god måte. Savnet av far preger hele livet hennes.


Dette er en bok som absolutt fortjener å bli mer lest.

fredag 9. oktober 2009

Genesis-innlegget

Av en eller annen grunn havnet "Genesis"-innlegget mitt på 10. september - så scroll nedover sida så finner dere det.

Gensis av Bernard Beckett



Endelig ble det min tur til å si noe om "Genesis" av Samuel Becket. Jeg er altså den helt sist på denne bokbloggturneen. I går var det Gina som skrev sin anmeldelse.




Derfor er det vel ikke så mye vits i å si så mye om hva boka handler om. Det er det så mange som har gjort før meg. Og mange har skrevet veldig bra om boka, noen har skrevet forferdelig langt. Så fra meg kommer bare hva jeg syns om boka.





Jeg må først si at jeg leser ikke så mye framtidsskildringer. Men jeg leste en her i vinter og det var "Veien" av Cormac McCarthy og den syns jeg var innmari bra. Så derfor startet jeg med friskt sinn på "Genesis". Om boka er en ungdomssbok eller en voksenbok har jeg også hatt i hodet.






Til å begynne med virka boka veldig enkel, nesten kjedelig. Så går det opp for en at så enkelt kan det jo ikke være. Ved ca 2/3 ut i boka oppstår en litt ekkel følelse av at her er ikke alt som det skal. Og det var det jo heller ikke. Jeg skjønte at slutten kom til å gi oss svaret, men den var likevel overraskende. Og ikke minst skremmende.






I løpet av boka gikk jeg fra ungdomsskolebok, via videregående og til voksenbok. Men avanserte ungdomslesere kan nok lese den. For skal man få med seg de filosofiske diskusjonene kan det være godt å ha litt ballast. Slike spørsmål som hva er mennesket, hvorfor lever vi osv.






Hva jeg syns om boka? Vel, den kom seg etterhvert. Men det er bare å innrømme det, dette er ikke min type litteratur. Siden jeg jobber som bibliotekar har jeg likevel glede av å lese slike bøker, jeg har alltid noen lånere som helt sikkert vil lese denne. Dessuten liker jeg å lese bøker som andre har plukket ut, det er alltid spennende å teste ut.




Mer info om boka og diskusjonen på facebook finner du her.




Ellers vil jeg anbefale folk å bli med på bokbloggturne. Det har vært spennende å følge med. Det blir helt sikkert flere slike turneer.

tirsdag 6. oktober 2009

Ildens øye av Jorun Thørring


Etter å ha fått bryna meg litt på "Nattoget til Lisbos" har jeg lest noe mye, mye lettere. Jeg leser egentlig ikke så mye krim, men Jorun Thørring fra Melhus her i Sær-Trøndelag har jeg fulgt med. Dette er hennes fjerde bok, den andre fra Tromsø. De to andre er fra Paris. Fram til nå har jeg absolutt likt best de to fra Paris. "Glassdukkene" der handlinga er lagt til Tromsø, likte jeg egentlig ikke så særlig.


Ildens øye tar utgangspunkt i en bybrann i Tromsø i 1969. Det skjer en ny brann i 2007.

Samtidig dukker det opp en person som var antatt død i den første brannen. Mange av de som hadde svin på skogen i forbindelse med den første brannen blir drept. Hvilken sammenheng er det mellom disse to brannene?


Hovedperson i boka er politietterforsker Aslak Eira. Han løser saken til tross for at alle snakker usant. Aslak Eira syns jeg har blitt en mer helere person i denne boka, mer sympatisk - kanskje.


Jeg syns Jorun Thørring har skrevet en ganske så god krim. Den var drivende fortalt, det var vanskelig å legge fra seg boka. Samtidig syns jeg ikke hun kom helt i mål. Jeg sitter fortsatt med en del spørsmål som jeg ikke fikk svar på. Jeg liker helst å få vite alt om hvorfor.


Men for all del - god underholdning er boka.

mandag 5. oktober 2009

Nattog til Lisboa av Pascal Mercier


Nattog til Lisboa har to hovedfortellinger. Den ene som er rammefortellingen handler om en gymnaslærer som bryter tvert over og drar til Lisboa. Gregorius har bodd i samme huset hele livet og lever et helt ordinært liv, med de samme rutinene hver dag. En dag han går på jobb kommer han over en dame som står på ei bru og han tror hun holder på å ta lvet sitt. Denne damen, som er fra Portugal forandrer hele livet til Gregorius. Seinere på dagen forlater han skolen, går forbi en bokhandel og kommer der over en bok av den portugisiske legen Amadeu de Prado. Boken fengsler i så stor grad at Gregorious bestemmer seg for å dra med toget til Lisboa for å bli bedre kjent med forfatteren.


Den andre fortellingen er Gregorius' møte med folk som kjente Prado og fortellingen om livet til legen, poeten, broren og motstandsmannen Prado.


Amadeu de Prado er en spesiell person, svært intelligent, kommer fra en rik familie og har i hele tatt alle muligheter. Likevel blir ikke livet det han håper på. Akkurat det har vi kanskje hørt før. Men dette er likvel en helt anderledes bok. Sjelden har jeg lest en bok så opptatt av ord og språk. Språket til Prado var til tider vakkert - en "Slags ordenes gullsmed".


Samtidig er det også en bok om eksistensielle spørsmål - "Hvis det er slik at vi bare kan leve en liten del av det som er i oss - hva skjer da med resten?"


Hva skjer med oss selv når vi blir så opptatt av andre mennesker? Gjør det noe med oss at vi forflytter oss geografisk?


Det er sjelden jeg opplever at denne vil jeg lese en gang til med en gang, men slik var det med denne. Den tok litt tid å lese, det må jeg innrømme. Jeg måtte liksom stoppe opp og smake på språket av og til.


Anbefales til alle som er interessert i språk og filosofi.