mandag 30. november 2009

Stemmene fra Pamano av Jaume Cabré


Ja, dette var litt av en murstein å komme gjennom. Og det var ikke bare antall sider (612 s.), men helst måten den er skrevet på. Mer om det seinere.


Boka har på en måte to historier. Den ene er fra krigens dager. En nytilsatt lærer Oriol Fontelles flytter sammen med sin gravide kone til den lille landsbyen Torena i den katalanske delen av Spania. Falangistene rår i landsbyen, men de fleste holder med maquisardene. På grunn av den makten øvrighetspersonene den gang hadde må Fontelles gjøre som falangistordføreren sier, og snart sitter han i klisteret. Den andre store personligheten fra denne tida er Elisenda Vilabru. Hun tilhører en styrtrik familie og viser seg å være en svært dyktig forretningsdriver. Hun skyr ingen midler for å få ting som hun vil. Og hun har meninger om alt.


Den andre hsitorien foregår i dagens Spania. Læreren Tina Bros får ved en tilfeldighet tak i noen dagbøker som Oriol Fontelles skrev til sin ufødte datter. De forteller en helt annen historie enn det offentlige livet som Fontelles levde. Tina blir svært opptatt av denne historien og vil at datteren skal få vite sannehten om sin far. Slik blir disse to historiene vevd sammen.


Spennende historier om makt, politikk, hat og kjærlighet og sterk lidenskap. Som sagt tidligere er den skrevet på en krevende måte. Midt inne i avsnitt flyttes fokus fra en hovedperson til en annen. Så dette er ikke en bok som det går an å lese fort, alle detaljer må med for å henge med i historien.


Det ble kanskje litt vel mange detaljer etterhvert. Men boka var svært interesent å lese som et tidsdokument, særlig den delen fra krigens dager.


Selv om denne boka ikke får helt toppkarakter av meg, så vil jeg gjerne anbefale den videre. Men husk - den tar sin tid.

mandag 23. november 2009

Fem år av Ingvald Svinsaas

"Fem år" er andre del en trilogi med sjølbiografiske trekk. Første bok heter "I skyggen av et tårn", kom i 1949, "Fem år" kom i 1950 og siste bind heter "Etter slagene" og kom i 1954. Handlingen er lagt til Løkken verk her i Sør-Trøndelag.

Boka handler om hovedpersonens første 10 - 20 som voksen. Han er arbeidsledig i de harde 30-åra. Under krigen før han jobb på verket og jobber der til freden kommer i 1945.

Boka er et svært godt tidsbilde på ei lita grend i 40-åra. Hovedpersonen kommer fra et lite småbruk som såvidt klarer å fø familien. Han har et godt forhold til foreldrene sine, særlig mor.
Han er en friluftsmann og bruker naturen flittig.

Men det er likevel det samfunnskritiske som gjør denne boka mest lesverdig. Vi får bli med på hovedpersonens tanker fram og tilbake om verdien av et menneske og hvor viktig det er å stå på det man tror på. Og ikke bare hovedpersonen, men også andre deler sine tanker med oss.
At Svinsaas var kommunist er ingen hemmelighet. Jeg syns han argumenterer godt for sine holdninger i boka uten at det blir propaganda av det.

onsdag 18. november 2009

Brev til en ung forfatter av Mario Vargas Llosa


Dette var en bok jeg var spent på. Jeg har ikke tenkt å bli forfatter, men den så spennende ut likevel. Vi andre, som er glad i litteratur leser nok denne boka på en annen måte. Jeg fikk veldig mye ut av boka. Til tider var den ganske vanskelig og jeg hadde litt problemer med å henge på i svingene. Men stort sett ga den meg mye og jeg fikk flere aha-opplevelser.
For eksempel: jeg har bestandig likt Hemingway og hadde dilla og leste alle bøkene hans en gang for lenge, lenge siden. Hva var det med dem som jeg likte så godt? I kapittel 10 om Den skjulte opplysningen skriver Vargas LLosa: Hemingway er en eminent mester i bruken av denne fortellerteknikken......Å fortelle gjennom fortielse, ved hjelp av hentydninger som gjør utelatelsen om til spent forventning og tvinger leseren til å bidra aktivt til utformingen av historien med gjetninger og formodninger, er en av de hyppigste metodene fortellere bruker for at opplevelsener skal stige fram fra historiene deres, det vil si, for å gi dem overbevisningskraft.

Så det var derfor.


Ellers er dette nok en bok i serien XS som Janneken Øverland redigerer for Gyldendal. Til slutt en liten detalj; jeg liker formatet godt. Det er lite - jeg føler meg hensatt til en helt annen tid der jeg sitter i sofaen (eller salongen) med denne lille boka. Det er forresten Stian Hole som har laget omslaget - originalt, men det sier veldig mye.

tirsdag 17. november 2009

bokelskere.no

I dag kommer det ingen bokanmeldelse herfra, men et tips om et nettsted som Elin (takk, Elin) har gjort meg oppmerksom på. Her er det mange spennende diskusjoner og tips og mye mer. En helnorsk variant av Library thing. Så ta en titt på: bokelskere.no.

De har veldig mange deltakere fra Rogaland, så vi fra andre kanter av landet får henge oss på for å få en utjamning i statistikken.

fredag 13. november 2009

En natt på Melkeveien Jernbane av Kenji Miyazawa


Dette er den første boka av Miyazawa som er oversatt til norsk. Og bare for å si det med en gang; det var bra gjort - boka er et funn!


Kenji Miyazawa er fra Japan og levde et kort liv som agronom (1896-1933). Det er Solrun Hoaas som har oversatt boka og den har kommet ut på lille forlaget Communicato her i Trondheim. Miyazawa skal være svært populær i Japan og har først nå fått sitt internasjonale gjennombrudd.


Boka består av 5 noveller, derav den siste er en skikkelig lang en og har samme tittel som boka. Novellene handler om overnaturlige ting og til dels ganske surrealistisk. Det er dyr og trær som snakker, merkelig ting skjer. Jeg har i mange år likt bøkene til Murakami og nå tenker jeg at Murakami må absolutt ha lest sin Miyazawa. Det er helt umulig å sette novellene inn i et bestemt tidsrom, slik sett kunne de like gjerne vært skrevet i dag.


Hva handler novellene egentlig om? Ja, det var det. I de fleste novellene er det folk som strever med livene sine, de strekker ikke riktig til. Så får de hjelp fra helt uventet hold. Det er kampen mellom det gode og det onde. En av novellene minnet meg om fortellingene til Louis Moe. I den siste novella, som har samme tittel som boka er det lille Giovanni som strever. Moren er syk og han må jobbe i tillegg til skolearbeidet. Han har en veldig god kamerat Campanella, men i denne novellen tror Giovanni at Campanella svikter ham. Sammen drar de så på en reise med jernbanen langs Melkeveien. Der skjer det mange absurde ting. At forfatteren her er opptatt av døden er tydelig. Men hvordan det går, får dere lese om selv. Jeg håper mange finner fram til denne tynne, men svært gode boka.

mandag 2. november 2009

Mister Pip av Lloyd Jones


Dette er også en slik bok som inneholder så mye at det er vanskelig å skrive om den, men jeg skal prøve.


Handlinga til boka er lagt til Stillehavsøya Bougainville. Fortellerstemmen er ca 15 år gamle Matilda. Borgerkrigen raser på øya og mange har flyktet. Det har lærerne også, så skolen er stengt. Mr Watts, som også blir kalt Stilkøye bestemmer seg for å lese høyt fra "Store forventninger" av Charles Dickens for ungene. Ett kapittel hver dag. Mr Watts er den eneste hvit igjen på øya. Samtidig kommer også medlemmer fra øyas befolkning og forteller historier og myter til ungene. Slik blir det litt skole likevel.


For ungene er det selve historien om boka "Store forventninger som fenger" og de syns så klart de kan se Mister Pip - hovedpersonen i boka.


Denne boka er dypt tragisk. Vi får et godt blikk inn i borgerkrigens redsler. Men samtidig er ikke det hovedpoenget med boka. Det jeg sitter igjen med er hva fantasien og litteraturen kan gjøre med folk i vanskelige tider. Kanskje det rett og slett kan berge vettet til folk?


Forfatteren dveler ikke ved det grusommer som skjer, noen ganger nevnes det bare i en bisetning. Slik sett er det en rolig og lavmælt bok. For oss som er glad i litteratur er dette en kjærkommen bok.