mandag 28. desember 2009

Det stinker av Sonallah Ibrahim


Dette er også en slik bok som det er vanskelig å si noe om. Det er en tynn bok, bare 93 sider. Første del er om romanen av forfatteren, så følger forordet til originalutgaven og helt til slutt er det et intervju med forfatteren. Selve romanen er bare på 48 sider. Av alt som står om boka kommer det fram at dette var ei svært banebrytende bok i egyptisk litteratur, den er skrevet i 1966. Det var kanskje derfor jeg plukket den med meg hjem. Jeg har leste en del annet fra Egypt, bl.a. likte jeg veldig godt Kairo-trilogien av Mahfouz. Ibrahim skriver visst i en liten annen retning - mer realistisk.


Boka handler om forfatteren som etter å ha sittet 6 år i fengsel, nå kun sitter i en slags husarrest. Det vil si det kommer soldater innom hver kveld og han må holde seg inne om natta. Hovedpersonen prøver å tilpasse seg livet utenfor murene, noe som slett ikke er enkelt. Forholdet til det annet kjønn er spesielt komplisert.


Jeg likte forsåvidt boka, men den helt store leseopplevelsen var det ikke. Den må nok leses som et tidsbilde på den tida den er skrevet i Egypt.

onsdag 16. desember 2009

Uhellet av Friedrich Dürrenmatt


Dette er første boka jeg leser av forfatteren Dürrenmatt som blir sett på, sammen med Max Frisch de to store innen sveitsisk litteratur. Boka kom ut i 1956, og først nå oversatt til norsk av Finn Iunker.

Denne tynne romanen, eller lang novelle kanskje handler om Alfredo Traps. Han er reisende selger, som etter et biluhell må overnatte i en liten landsby. Det viser seg at alle hotellene er fulle, så han får overnatte gratis hos en eldre mann i landsbyen. Denne eldre mannen skal seinere ha tre andre menn på middag og Traps blir invitert. Det viser seg at disse fire gamle pensjonistene er tidlligere henholdsvis dommer, statsadvokat, forsvarer og bøddel. De har en selskapslek. Det er å føre en rettsak. Den første gamle mannens gjester blir de tiltalte - hvis de vil. Traps går med på dette med et åpent sinn. For han har jo ikke gjort noe galt.

Boka handler egentlig om ganske mye. Men kanskje først og fremst om ansvar og skyld. Uansett var det ei spennende bok. Jeg ser at noen kaller det en kriminalroman. Det tror jeg ikke at jeg vil. Men at den er spennende skrevet, det er sant. God bok!

mandag 14. desember 2009

Utsikten fra Castle Rock av Alice Munro


En ny novellesamling fra Alice Munro. Denne boka har, selv om det er en novellesamling, sterke selvbiografiske trekk. Samlingen er delt i to. Første del handler om familien til Munro som kom fra Skottland og emigrerte til Canada tidlig på 1800-tallet. Vi får et innblikk i livene deres før de dro. Vi får høre om hvordan de livberga seg de første årene i det nye landet. Andre del handler om Allice Munro sitt eget liv og tida fra 1940-tallet og fram til i dag. Vi får bli med på Munro's klassereise og de første spede forsøkene i kjærlighetslivet, bl.a.

Det er mye gjenkjennbart i disse novellene. Alice Munro er en novelles mester og det syns jeg kommer godt fram i disse fortellingene også. Hun knytter første del elegant sammen med del to. Siste novelle handler bl.a. om geologien i området hun vokste opp i - dermed har hun knyttet hele samlingen sammen fra Skottland.

Munro har et godt språk. Det gjør godt å lese bøkene hennes. Jeg vet ikke helt hva som gjør dette til stor litteratur, men det må være det allmenngyldige i dem. Uansett: les!

mandag 7. desember 2009

Visning av Lars Saabye Christensen


Denne boka handler om det unge paret Will og Chris som etter fire års samboerskap begynner å gå på visninger. Ikke fordi de vil flytte, men fordi de kjeder seg - eller ihvertfall hun. Will skriver filmmanus og skriver etterhvert på et manus som blir veldig likt det livet det unge paret fører i helgene.


Jeg som har vært så glad i Saabye Christensen sine bøker, ble denne gangen skuffet. Så derfor tror jeg bare vi hopper galant over denne boka og håper på en ny og mye bedre bok neste gang.

lørdag 5. desember 2009

Adjutanten av Jørgen Norheim


Denne boka har egentlig stått høyt på lista over bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, nå ble den endelig trukket fram. Jeg har lest to andre bøker av Norheim og har likt begge to godt, så denne var jeg spendt på.

Boka handler om en tysk mann, som er født i 1871 - samme år som Bismarck samlet det tyske riket. Han lever til 1968 da han dør i ei norsk bygd i Sognefjorden. Han fikk altså med seg alle store historiske hendelser i det 20. århundre. Første gang han kommer til Norge er han 18 år sammen med keiser Vilhelm II. Han utdanner seg innen det militære og får viktige posisjoner i forbindelse med opprustninga til 1. verdenskrig. Da keiseren trekker seg i 1918 blir han adjutant resten av livet til keiseren. Da keiseren dør i 1941 flytter hovedpersonen til Norge og til Sogn.

For en som er interessert i historie er dette en spennende bok. Store linjer blir trukket og kanskje byr de også på en del overraskelser. Men det som er hovedtema i boka, syns jeg er skyld. Hovedpersonen vår har hele tiden vært opptatt av å gjøre sin plikt, men ikke helt uten å tenke hva slags konsekvenser dette vår. Et hovedargument er at man ikke bestandig kan vite hva konsekvensene blir. I slike tilfeller; skal man kjenne skyld? Hovedpesonen vår har mange interessente diskusjoner med seg selv, med Wittgenstein og med fruktbonden som han leier hus av.

Jeg liker bøkene til Jørgen Norheim, både det han skriver om og jeg liker språket hans. En behagelig nynorsk med bakgrunn fra Valdres. Jeg gleder meg til neste bok fra denne forfatteren.

fredag 4. desember 2009

Tonje Glimmerdal av Maria Parr


Jeg bruker ikke blogge om barne- og ungdomsbøkene jeg leser, men gjør i dag et hederlig unntak. For dette er en bok som bør kan lese.

Den forrige boka til Maria Parr heter "Vaffelhjarte" og var også ei svært god bok.

Tonje Glimmerdal, eller hele Glimmerdalens Dunder, som hun blir kalt, er ei jente med mye lyd som elsker fart. Som eneste ungen i Glimmerdalen er Gunnvald på 74 år hennes beste venn. Mye blir vanskelig når Gunnvald kommer på sykehus.

Men Tonje har omtanke for de fleste og alt går bra til slutt, som seg hør og bør i en barnebok. Det var ikke fritt for at jeg måtte fram med lommetørkle på slutten av boka.

Alså; dette er ei veldig god barnebok. Så god at den godt kan leses av voksne. Jeg tror vi alle kan ha noe å lære av Tonje.Ikke minst er dette en bok som egner seg til høytlesning, for alle mellom 7 og 12 år passer den ypperlig. Det er mye å snakke om her. Jeg håper mange låner denne boka, den fikk jo også Brageprisen for beste barnebok i 2009.