mandag 20. desember 2010

Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller


Det må sette et ekstra press på forfatteren når han har skrevet ei så god bok som "Innsirkling" og skal videreføre det prosjektet. Vi som lesere stiller med skyhøye forventinger.


I denne bok nr 2 er det tre nye bekjente av David som skriver brev for å hjelpe han med hukommelsesstapet. I tillegg får vi høre fra livene til disse tre personene i nåtid. Førstemann ut er Ole, en kamerat av David i barndommen på Otterøya. Andremann ut er Tom Roger som er en kamerat fra tida da David flytta til Namsos. Den tredje som forteller er Paula. Hun er eller var, selv om hun er 17 år eldre, ei god venninnne av Berit, mor til David.


I denne boka syns jeg David trer litt i bakgrunnen. Det er de tre personene som forteller og deres liv, som blir interessente. Vi får også svært gode bilder av livet på bygda, på Otterøya på 70-tallet. Alle disse tre fortellerne vil så gjerne, men de får det altså ikke til.


Jeg syns Carl Frode Tiller er en stor forteller. Han begynner så forsiktig, tar tak i leseren og så bærer det lukt ned, langt ned i menneskesinnet. Det er så utrolig bra gjort. Det var nesten så jeg grøssa innimellom, så godt gjort er det. Jeg ser det er mange bloggere som skryter av boka til Tiller og jeg kan ikke annet enn å være helt enig. Denne boka var en stor leseopplevelse!

fredag 17. desember 2010

Primtallenes ensomhet av Paolo Giordano


Nok ei bok som jeg har fått anbefalt av venner, men som jeg aldri hadde hørt om. Primtallenes ensomhet handler om to personer, som vi følger fra de er barn til de har starta på voksenlivet sitt. Begge to er det vi vil kalle skadeskutte og har problemer med å finne sine plasser. De er svært ensomme, men er forsåvidt fornøyde med det. Begge to har mørke hemmeligheter som de bærer på og det bærer livene de lever preg av.


Alice har en svært entusiastisk far, som vil gjøre skistjerne av datteren sin - helt til hun blir skadet og ikke kan stå på ski mer. Hun har helt fra starten hatet å stå på ski. Mattia er tvilling, men tvillingsøsteren kommer bort når Mattia skal passe henne. Hverken Alice eller Mattia er istand til å kommunisere med verden rundt seg - de blir ikke forstått. Det oppstår et vennskap mellom disse to, men helt inn til hverandre når de aldri.


Det var en litt spesiell bok, kanskje mest fordi de to hovedpersonene var så spesielle. Forfatteren skildrer livene deres svært godt, han skildrer også godt hva dårlig kommunikasjon kan gjøre med folk.


Jeg likte boka veldig godt fordi vi kom skikkelig godt innpå livene til de to hovedpersonene.

mandag 13. desember 2010

Fange 59. Taterpige av Aina Basso


Jeg leste Basso's forrige bok med stor glede, og gledet meg veldig til denne bok nr 2.


Basso holder seg til langt tilbake i tida. Denne gangen på rundt 1750 i Trondheim. Maria, ei taterjente på 15 år kommer bort fra familien sin. Øvrigheta i Trondheim vil ikke ha tatere innenfor bygrensa, så hun blir fanget og satt på tukthus. Maria savner familien sin og livet på vegen, ellers finner hun seg egentlig godt til rette i kvinnefellesskapet på tukthuset. Maria oppfører seg bra på tukthuset og etter et år blir hun ansatt som hushjelp hos prost de Fine. Her opplever hun nok en gang et godt fellesskap med Josefa som allerede jobber hos de Fine.


Boka er lagt opp slik at vi følger Maria. Samtidig får vi tilbakeblikk på taterlivet som Maria savner. Ellers er det mange sitater fra lover og andre skrifter om taterne. Bak i boka står det en oversikt over hvor sitatene er hentet fra.


Boka er skrevet på et godt og enkelt nynorsk. Den var god å lese. Jeg koser meg med bøker med god nynorsk. Ellers syns jeg kanskje den var litt for lettvint. Personskildringene loddet ikke dypt nok. Selv om sikkert ikke alle hadde det forferdelig på tukthuset, ble det i denne boka litt for rosenrødt.

Da likte jeg nok bedre forrige boka "Ingen må vite".

fredag 10. desember 2010

Har du lest mer enn 6 av disse bøkene?

Lite skjer på lesefronten for tida. Så derfor dette mellomspillet:

Har du lest mer enn 6 av disse bøkene? BBC tror at de fleste bare har lest 6 av disse 100 bøkene på lista under. Instruksjoner: Ta kopi. Uthev de bøkene du har lest, iskråstill de bøkene du har begynt på, men ikke lest ferdig. Send videre til andre boknerder.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte
4 Harry Potter series – JK Rowling
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23 Bleak House – Charles Dickens
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26 Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis
34 Emma – Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne
41 Animal Farm – George Orwell
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meany – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zifon
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare
99 Charlie and the Chocolate Factoy – Roald Dahl
100 Les Miserables – Victor Hugo

Jeg har lest 40 av disse bøkene, det var ikke værst! Men jeg har mange igjen, mangler en del klassikere ser jeg. Hvis jeg skal plukke ut en bok, må det bli "Balansekunst", den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Men det er veldig mange gode bøker her da - det er bare å forsyne seg!


mandag 29. november 2010

Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll


Årets Brageprisvinnet ble Gaute Heivoll. Han hadde jeg nok hørt om, men ikke lest noe av. Særlig inspirert ble jeg av Anne Cathrine Straumes anmeldelse i Bok i P2, hun var svært begeistra for boka.


Boka tar utgangspunkt i søndag 4. juni 1978. Da blir Gaute Heivoll døpt og samtidig går det en pyroman løs i hjembygda. Gaute Heivolls liv fram til tidspunktet for skriving av denne boka blir vevd sammen med historien til pyromanen. I løpet av ca 1 måned blir det satt på ti branner i en liten omkrets. For det meste utløer, men også to bolighus. Det viser seg at pyromanen er med og slukker alle brannene. Samtidig får vi også historiene til noen av de som ble rammet av brannene.


Gauge Heivoll skriver elegant og godt. Etter å ha lest ca 10 sider var jeg redd for at det ville bli en liksom-Knausgårdbok, men det er det absolutt ikke. Han er en god historieforteller og skriver faktisk spennende om hvordan pyromanen vokste opp og et forsøk på å forklare hvorfor han ble som han ble. Han sammenligner med seg selv, hvorfor ble livet hans så forskjellig? I tillegg står det mye mellom linjene, dette må være en flott bok å analysere mer nøye enn et blogginnlegg kan gjøre.


Så folkens, denne må dere få med dere.




tirsdag 23. november 2010

Krabbeskipet av Takiji Kobayashi


Denne boka kom ut i Japan i 1929. I 2008 fikk den på ny aktualitet og i den forbindelse ble den oversatt til norsk, den boka kom ut i 2010.




Boka handler om folkene og forholda de lever under på et krabbefabrikkskip. De fisker krabber helt nord for Japan, opp mot Russland. De jobber og lever under helt forferdelige forhold. Flere dør og veldig mange blir syke. De får lite mat og dårlig lønn. Samtidig tjener skipseierne enorme summer.




Vi følger ikke enkeltpersoner, det er en kollektivroman. Det er sjelden å lese en så god kollektivroman. De som får navn, gjør det når de dør.




Boka har et tydelig program. Det skjønner vi fort. Men det gjør liksom ingenting. Det er en god historie, selv om det er mye vondt i boka. Og grepet med ikke å ha hovedpersoner, gjør at det er hva som skjer som blir spennende.




Boka er godt skrevet og jeg syns det var interessent å lese om fabrikkarbeiderne i Japan på 1920-tallet. Boka ha både forord og et langt etterord. Det gjør boka enda mer interessent, fordi Japan er så langt unna og mye er forskjellig fra vår kultur.




Så les boka! Les nok en av de perlene som aldri når forsidene i media, men burde vært der!




onsdag 17. november 2010

For mye lykke av Alice Munroe


Ja, her er nok en kandidat til årets beste bok. Alice Munro har greid det igjen; skrevet en fantastisk god novellesamling. Og det er bra gjort av en dame som blir 80 år neste år.


Det er ti noveller i denne samlingen. Som vanlig tar Munro for seg vanlige mennesker som lever sine vanlige liv. Så skjer et eller annet og hele novella blir noe helt annet og ofte veldig dramatisk.

Språket er enkelt og godt, det er godt å lese. Hun fortsetter med det enkle språket når det dramatiske skjer. Det er da vi skjønner at dette er en stor forfatter - hun klarer virkelig å holde oss i grepet - vi bare må lese videre.


Jeg har problemer med å trekke fram en novelle fra samlingen. Alle var gode. Men det er kanskje de grusomme som jeg husker best akkurat nå. For eksempel om en mor som har mistet sine tre barn. Og en novelle der to barn dreper et annet. Det er forferdelig, men situasjonene der dette grusomme skjer er mesterlig beskrevet av Munro. Når jeg var ferdig med boka hadde jeg bare lyst til å starte på nytt igjen, mer Munro - ja, takk!

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold


Boka handler om Mathea, som er en gammel, enslig dame. Mannen er død, og stort andre har hun ikke forholdt seg til. Nå har hun plutselig blitt redd for døden, redd for å dø før hun har levd livet.


Dette er en tynn bok, bare vel 120 sider. Men med er stort innhold. Tilværelsen til Mathea er tragisk og hennes forsøk på å nærme seg andre er også tragiske. Selv om innholdet i boka er trist, er slett ikke boka det. Jeg humra og lo og hadde en fornøyelig stund på sofaen. Skomsvold er debutant (2009), det lover godt. Jeg venter spent på neste bok. I mellomtida anbefaler jeg denne varmt!

mandag 15. november 2010

Lesebrett


Ja, når har jeg altså investert i et lesebrett. Har jeg gått over til fienden? Jeg har bare hatt brettet i kort tid, så jeg er fortsatt spent på hvordan jeg kommer til å bruke det. I går satt jeg i flere timer og leste boka "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Jeg kosa meg skikkelig med den boka, men å sitte i flere timer med et lesebrett- det ser jeg ikke for meg ennå. Foreløpig har jeg mer brukt den som en datamaskin, lagt til applikasjoner, musikk, podkaster og lignende. Jeg har lastet ned en del bøker, det finnes jo utrolig mye gratis dere ute. Men foreløpig har det vært mer typse: hvordan bruke en ipad, og et par andre fagbøker. Jeg har også lastet ned et par skjønnlitterærer, men holder foreløpig ikke ut en hel time med samme bok.




Det finnes mange som tror at dette er døden for bøkene og bibliotekene. Det kan nok hende at vi må tenke anderledes, men at det blir slutten på boka har jeg vanskelig for å tro. Noen er overbeviste om det, f.eks. Kari.


Er det noen av dere som har erfaringer dere vil dele med meg?

Award!


Takk til Lena for award!

Det er mye en kan si om awarder, men jeg syns det er hyggelig at bloggen min blir lagt merke til. Og jeg syns det er hyggelig å reklamere for andre gode bokblogger.








Her er reglene for awarden:

1. Takk den du fikk prisen av

2. Kopier prismerket til bloggen din

3. Fortell om 3 forfattere som du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok pr forfatter

4. Send prisen vidre til 5 mottakeger, som du syns fortjener den
Tusen, takk Lena.
Svarene er som følger.
Det å nevne kun tre forfattere er svært vanskelig, det har så mye å si hva jeg akkurat har lest. Men to forfattere er helt sikre. Den første er Kjartan Fløgstad. Der er det mange bøker å velge mellom, men jeg tror jeg trekker fram "Fyr og flamme". Den gjorde er sterkt inntrykk da jeg leste den, tidlig på 80-tallet en gang. Den neste forfatteren jeg vil nevne er Carl Frode Tiller. Alt fra første bok syns jeg at jeg fornemmet noe stort. Her er det også vanskelig å trekke fram en bok, tror det må bli første bind i "Innsirkling". Jeg gleder meg som en unge til nr 2. Da er det forfatter nr 3. Det må bli Rohinton Mistry med boka "Balansekunst". Den sitter i beinmargen på meg ennå. Puh - og enda har jeg ikke fått nevnt .......



Da gir jeg awarden videre til fem bokblogger som jeg syns skriver veldig bra:
Lykke til, og god bloggrunde til dere andre.








onsdag 10. november 2010

Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi


Å, dette var en fantastisk bok - bare for å si det med en gang. Når vi nå nærmer oss året 2010's avslutning tror jeg denne boka vil stå veldig høyt på lista mi over gode bøker dette året. Men hvorfor får slike bøker så lite omtale, og hvorfor har så få lest den? Det syns jeg er tragisk og synd.


Bokas handling er lagt til Afghanistan. En kvinne passer mannen sin som ligger i koma. Hun passer på at han får væske tilført intravenøst og drypper øynene hans. I tre uker har han ligget slik. De holder til i et utbombet hus og alle har forlatt dem. Kvinnen prøver å få liv i mannen ved å fortelle, først bare litt om livet generelt. Deretter blir hun mer og mer frustrert over hele livet. De har vært gift i ti år, og har to døtre. Men noe kjærtegn har hun aldri fått.


Det er brutalt å være kvinne i Afghanistan og her blir det virkelig klart for oss. Boka er utrolig godt skrevet. Korte setninger og korte kapitler. Bare det mest nødvendige er tatt med. Boka er bare på ca 120 sider, men sier oss veldig mye.


Hele boka er sterk kost, men særlig slutten!


Jeg håper mange får lyst til å lese denne boka, den fortjener mange, mange lesere. Anbefales altså på det varmeste!

mandag 8. november 2010

Døden og pingvinen av Andrej Kurkov


Andrej Kurkov har vært på besøk i Stavanger og derfra var det et intervju med han i det nye bokprogrammet på tirsdagskveldene. Jeg fikk lyst til å lese denne boka som er gjennombruddet til Kurkov.


Boka handler om Viktor og pingvinen hans Misja. Viktor overtok Misja da dyreparken i Kiev ikke lenger hadde råd til mat til dyrene. Viktor vil gjerne skrive, men det eneste han får til er nekrologer. Han får grunnlagsmaterialet fra redaktøren i avisa. Personene han skriver om lever, men det er for å ha det klart til de dør. Det viser seg at det er akkurat det de gjør, alle han skriver om dør.


Selv om Ukraina har blitt fritt er det den gamle sovjet-kulturen som rår. Det er fortsatt er regime som er brutalt og mye korrupsjon.


I kontrast til dette lever Viktor og Misja sine liv. Det er ikke så mye de styrer selv. Livene deres blir liksom drevet videre uten at de gjør noe med det.


Boka er lett og underholdende skrevet. Det er mye humor og varme i boka. Jeg har ikke sjekket om Kurkov har mange andre bøker på norsk, men det skal jeg gjøre. For denne forfatteren har mye å fortelle.



onsdag 3. november 2010

Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti


Dette var den andre boka jeg vant i konkurransen på Karin sin blogg. Mazetti var en forfatter jeg hadde hørt om. Hun har noen bøker oversatt til norsk, bl.a. Gutten i graven ved siden av, Det er slutt mellom Gud og meg og Tarzans tårer kommer jeg på i farten. Denne leste jeg på svensk.


Å. ja den var vel søt. En riktig hyggelig bok. Den handler om Wilma og Tomas. De er sammen med en gjeng andre på gruppereise til Antarktis og til tross for store ulikheter blir de to venner. Som det sikkert er på slike gruppereiser er det en svært sammensatt gjeng. De forsterker, og samtidig binder forholdet mellom Wilma og Tomas. Vi blir godt kjent med de to og noen andre på turen. På slutten av turen blir Tomas igjen på et øde sted, han har tatt med seg en haug med sovetabletter og en flaske whisky. Men Wilma skjønner hva som skjer og det blir satt igang leteaksjon og Tomas blir funnet og reddet. Dette er punktet der romanen snur, og nå skjønner vi hvordan det vil gå.


Som sagt var dette en svært hyggelig roman - en skikkelig "feel-good"-roman. Jeg syns det er vanskelig å si noe om språket, men det virket enkelt og greit. Boka pløyer ikke dypt, men gir en noe å tenke på likevel.


onsdag 27. oktober 2010

Forsoningen av Fred Uhlman

Denne boka fikk jeg anbefalt på en blogg, som jeg nå dessverre har glemt hvor. Men vedkommende hadde denne boka høyt på lista over bøker som var lest i år. Og slikt er alltid spennende.

Forsoningen handler om de to guttene Hans og Konradin. Tida er 1933 og guttene er 16 år da vennskapet starter. Hans kommer fra en jødisk familie, men de kjenner seg mer som tyskere og absolutt ikke sionister. Konradin kommer fra en adelig familie med aner langt, langt bakover.

Disse to blir svært gode venner. Men de glir litt fra hverandre ettersom nazismen kryper dem nærmere inn på livet. Hans viser tydelig motstand mot det som skjer, mens Konradin er mer lunken. Foreldrene til Hans sender han til Amerika og der blir han resten av livet.

Hvordan forsoningen skjer skal jeg ikke røpe, men den er svært overraskende.

Dette er eneste boka Uhlmann har skrevet. Den kom ut i 1960, altså 15 år etter at krigen sluttet. Skal verden gå videre er det viktig med forsoning, syns jeg er essensen i boka.

Det var ei god bok. Lett skrevet, nesten som en lang novelle. Og som sagt, med en overraskende slutt. Det er på en måte slutten som gjør hele boka viktig. Absolutt verdt å lese.

mandag 25. oktober 2010

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer


Av og til kommer det bøker her på biblioteket, som jeg tenker at denne må jeg lese. Men som kjent kommer det ganske mange. Og av og til havner de uleste på hylla.


Denne boka hadde jeg tenkt å lese da den kom, og nå fikk jeg tips fra ei venninne at den burde jeg få med meg. Så da endelig ble den med meg hjem i helga.


Hovedpersonen i boka heter Juliet. Hun er forfatter og har skrevet ei bok fra krigen som ble svært populær. Hun kommer etterhvert i kontakt med en del folk på Guernsey. De var okkupert av tyskerne under krigen og levde et helt annet liv enn resten av England. Dette var nytt for Juliet og hun blir så interessert i Guernsey at hun reiser dit på besøk. Der treffer hun flere av dem hun har brevvekslet med.


Det er en lettlest og svært hyggelig bok. Det varmer hjertet å lese om folk som er så glad i litteratur. Litt negativt kan en nok finne, om språket f.eks. Men denne gangen tror jeg det hyggelige skal få være det viktige. Anbefaler boka varmt!

torsdag 21. oktober 2010

Silkeveiens skygge av Colin Thubron


Silkeveiens skygge begynner i Xiang, den gamle hovedstaden i Kina (der de store terracottastatuene står). Så følger Thubron flere ruter til han havner i Antiokia 11000 km og 8 måneder seinere.


Boka er spekka med historiske fakta og linjer blir dradd i alle retninger der det er behov. Thubron må være en svært historiekynnig person. Underveis reiser han med alle slags framkomstmidler og overnatter der det passer seg. Han har lett for å komme i kontakt med folk. De snakker og han spør. Han vil gjerne vite hva de mener om det politiske styresettet akkurat nå. Da får han samtidig greie på mye som har skjedd siden han siste reiste i dette området for ca 30 år siden.


Jeg syns det tok litt tid før boka greip tak i meg, ca halvveis faktisk. Men etter det gikk lesinga som en vind. Det er mange fremmedord, og han snakker mye om folkegrupper og historiske hendelser som jeg ikke har hørt om. Det er utrolig mye vi ikke vet, iallefall denne leseren, om disse områdene. Historien er så spennende og Thubron er god til finne fram til steder som er viktige, historiske sett. Jeg fikk lyst til å lese mye, mye mer fra Asia, Afhanistan og mange andre steder.

mandag 18. oktober 2010

Konkurranse


Det er jo helt utrolig - jeg som aldri vinner, har deltatt i to konkurranser her i bokbloggene og vunnet begge gangene. Første gang var det Beate som hadde konkurranse og da vant jeg ei Dag Solstad-bok. Denne gangen er det Karin som har hatt konkurranse og da fikk jeg ønske meg bok. Jeg ønsket meg Alice Munro's siste bok "For mye lykke" og jammen fikk jeg ikke en ekstra bok i tillegg, nemlig Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti. Mazetti har jeg hørt om, men ikke lest. Så det skal bli spennende. Takk igjen.

torsdag 14. oktober 2010

Den fremmede av Albert Camus


Dette er en klassiker fra 1952. Albert Camus første bok. Den handler om en mann som heter Mersault. Boka begynner med at moren dør og han må dra i begravelsen. Vi blir snart slått av hvor lite han egentlig bryr seg og lurer på hvorfor. Utover i romanen holder denne holdningen seg. Ting skjer, men med Mersault skjer det uten vilje - han følger liksom bare med. Det er vel denne retningen innen litteraturen som kalles eksistensialismen.


Romanen er delt i to. Andre del handler om fengselsoppholdet etter at han har drept en mann på stranda. Her skjer det endelig et utbrudd og Mersault får sagt hva han virkelig mener.


Jeg syns dette var en stor bok. Camus har virkelig fått fram det meningsløse med livet. Det er tydelig at han er opptatt av døden.


Etter at boken var ferdig måtte jeg lese litt om Camus. Han var aktiv på venstresida i Frankrike, men avviste dogmene til kommunistene. Han var opptatt av filosofi og det står at ingen klarer å samle filosofi og litteratur som Camus gjør det. Han ble drept i en bilulykke i 1960.

tirsdag 12. oktober 2010

Juliet, Naked av Nick Hornby


Nick Hornby er en forfatter som jeg har lest noe av, og jeg har likt det jeg har lest. Han skriver underholdende.

Juliet, Naked har jeg lest på engelsk. Jeg fikk høre at Nick Hornby bør man lese på engelsk på grunn av språket. Som sagt, så gjort.


Juliet, Naked handler om et par i førtiårene. Han, Duncan er en kjenner av musikeren Thucker Crowe, kanskje den personen i verden som vet mest om denne musikeren. I begynnelsen av boka drar de på "pilgrimsferd" til steder som har betydd noe for Thucker Crowe. Da de kommer hjem får Duncan en cd i posten. Juliet, Naked er Crowes mest kjent album og nå kommer versjonen i en strippa versjon. Annie liker den ikke, men Duncan syns den er fantastisk. Duncan skriver en overbegeistret anmeldelse av albumet på hjemmesiden til Crowelogistene. Annie på sin side skriver sin anmeldelse også på samme side. Og under over alle under, hun får svar fra Tucker Crowe, som ingen har hørt fra på over 20 år.

Ja, så baller det på seg og mye merkelig skjer. Hornby fråtser i tilfeldigheter.

Jeg syns også denne boka var underholdende, og jeg humra og lo innimellom. Boka har mye ved seg. Den skriver underholdende om parforhold, om å være opptatt av musikk og mye mer. Men jeg vil ikke kalle dette stor litteratur. Det er underholdende der og da. Jeg vil nok likevel fortsette å lese Nick Hornby.

torsdag 7. oktober 2010

Eg elska ho av Anna Gavalda


For en gangs skyld har jeg hørt på ei lydbok. Jeg liker det egentlig godt, men får det sjelden til. Men nå har jeg kjørt litt bil og da passer det ekstra godt med lydbok.


Denne boka hadde jeg tenkt å lese lenge, jeg har fått den anbefalt flere ganger. "Saman er ein mindre aleine" av samme forfatter likte jeg godt.


Chloé finner ut at mannen har hatt et forhold og kommer til å forlate henne og de to døtrene. Verden raser sammen for Chloé og svigerfaren Pierre tar henne med på landet. Der gråter de, de spiser, men viktigst av alt - de snakker. Pierre som har vært en lukka mann for Chloé åpner seg og forteller om sin store kjærlighet i livet. Han forteller om en mann som ikke gikk fra kone og barn.


Selv om det var en del smårusk jeg ikke likte, likte jeg boka veldig godt. Jeg syns kontrasten mellom de to hovedpersonene var godt beskrevet og så kom de jo i mål til slutt. Kan egentlig ikke huske at jeg har lest noe som ligner en gang, så ja - denne likte jeg.

tirsdag 5. oktober 2010

Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist


Denne boka handler om de to søstrene Tilda og Elida. De er 72 og 79 år gamle og bor i huset der de er født og oppvokst. De lever slik de alltid har gjort, ingen nymotens saker skal inn i huset der. Så får damene en ny nabo og han får lagt inn et toalett i huset sitt. Det ser fristende ut og damene vil også ha det. For å finansiere det nye badet lager de et remedium som de selger på postordre.

Så følger mange viderverdigheter og heldige og uheldige omstendigheter.

Jeg syns boka var underholdende. Den var lett å lese. Jeg humra og lo mens jeg leste. Den hadde liksom akkurat passe dose av det vittige, av det rørende og av det hyggelige.

mandag 4. oktober 2010

Gresshoppen og fuglen av Hanan Al-Shaykh


Denne forfatteren forteller moren sin historie. Moren kan hverken lese eller skrive, til tross for at hun er født i 1925. Men det er selve livshistorien til moren som er spesiell.


Kamila, som moren heter og familien hennes bor i Sør-Libanon. Faren forlater den lille familien og de er svært fattige. Da Kamila er 9 år flytter de til Beirut for å bo sammen med andre slektninger. Svært infløkte familieforhold, men med er stort samhold. Kamila blir som 11-åring forlovet med en onkel- uten å vite det. Da hun som 14-åring får sin første menstruasjon blir hun giftet bort for 10 gullmynter. Kamila vil absolutt ikke gifte seg for hun har møtt sin store kjærlighet Muhammad.


Uansett forblir hun gift i ca år og føder mannen sin 2 barn. Samtidig har hun et forhold til Muhammad. Kamila blir tilslutt skilt, men må da gi avkall på sine barn. Kamila føder 4 barn med Muhammad, før han blir drept i en bilulykke.


Dette er en bok om kvinneskjebner i Libanon. Det er på en måte spennende fordi det er så forskjellig fra vår kultur. Kjernefamilien her i Norge er svært fjernt fra storfamilien i Libanon. Noe har vi nok mistet på veien. Men jeg syns boka ble litt for enkel. Bak på boka står det at den er" en kompleks og krevende bok". Det syns jeg ikke stemmer i hele tatt. Jeg syns den ble litt for lettbeint, enkel og grei er min beskrivelse.

fredag 24. september 2010

Graverens datter av Joyce Carol Oates


Å, så glad jeg er for at jeg ikke gir meg selv om jeg ikke liker starten på bøker. Med denne boka fikk jeg virkelig betalt for å holde ut. Jeg likte altså ikke starten, den var så rar. Og ligner ikke på det jeg hadde lest av Oates før. Derfor har jeg brukt lang tid på denne boka. Jeg leste noen sider, så la jeg den bort noen dager osv. Men så skjedde det et eller annet og boka satt som en klo. De siste hundre sidene leste jeg på badet, ved frokostbordet, ved middagen og ved kaffen. I hele tatt overalt, for jeg var så spent på hvordan dette kunne gå.

Boka handler om en familie som kommer til Amerika fra Tyskland rett før krigen. I Tyskland er de en velfungerende og lykkelig familie. Men som jøder føler de trusselen og rømmer til Amerika. De får innreisetillatelse, men språkproblemer gjør at de får dårlige jobb- og boforhold. Faren får jobb som graver på en kikegård og der får de også et lite hus. Han forbyr familien å snakke tysk, det gjør at moren isolerer seg. Det går ikke bra med denne familien. Den eneste som klarer seg er datteren Rebecca. Det er hennes liv vi følger resten av boka.

Oates har et utrolig, hva skal jeg si presist språk. Som leser kryper vi inn under huden på Rebecca. Og vi lever med henne i hennes første voldelige ekteskap og tenker at dette må du komme deg bort fra. Og det gjør hun, heldigvis. Vi følger Rebecca helt fram til 1999. Samtidig får vi også et godt innblikk i et Amerika i endring.

Jeg syns dette var en svært god bok. Jammen har Amerika en del gode forfattere. Nå har jeg både Oates, Roth og McCarthy på lista mi over topp-ti forfattere.

tirsdag 7. september 2010

17. roman av Dag Solstad


Denne boka vant jeg i en av Beates konkurranser og det passet bra, for den hadde jeg ikke lest.


Boka handler om Bjørn Hansen, som vi har lest om i andre bøker av Dag Solstad. Hansen kommer ut av fengsel etter å ha sonet en dom på nesten 3 år for forsikringssvindel. Han har forlatt Kongsberg for godt og etablerer seg i Oslo, delvis ved hjelp av venner fra tida på Ullernsmo. Da Bjørn Hansen blir pensjonist får han brått behov for å se igjen sønnen etter ca 20 år. Han tar kontakt og drar på besøk til Bø i Telemark der sønnen bor sammen med kone og sønn. Det er dette besøket boka egentlig handler om. En skjønner tidlig at dette ikke kan gå bra. Jeg satt og lurte på hva den utløsende årsaken kom til å være - og den kom, ikke overraskende.


Boka er så typisk Solstad. Både språket, måten å skrive på og tema. Dersom man liker Solstad er den midt i blinken. Jeg syns han skriver svært godt, det blir aldri kjedelig. Men noe nytt er det ikke, men det trenger det vel heller ikke være.


Så, takk skal du ha Beate - denne boka likte jeg veldig godt og er veldig glad for at jeg fikk den i hylla mi.

mandag 6. september 2010

Faderen av August Strindberg

Etter å ha lest dramaet Faderen av August Strindberg dro deler av bokgruppa mi til Oslo for å se stykket på Torshov teater i helga. Her kan dere lese hva Dagbladet syns om forestillingen. Og hva syns vi? Vi syns alle det var en svært god forestilling, rart at den ikke er utsolgt. Særlig likte vi godt Henrik Mestads tolkning av Rittmesteren, men også Andrine Sæther var troverdig som kona Laura. Jeg syns starten på stykket var så god: Alle skuespillerne kom inn og satte seg bak et langbord med front mot oss tilskuere, ingenting ble sagt. Så kom Rittmesteren og satte seg, også mot oss. Overhodet ingen kommunikasjon mellom skuespillerne. Da var stemningen satt for hele stykket - for kommunisere kunne de jo ikke.

Stykket handler om kampen om et barn, hvem skal bestemme. Er det moren som har født barnet, eller faren som egentlig kan bestemme over både kone og barn. Men vet han sikkert at han er far til barnet - se det var starten på hele galskapen som til slutt tok rittmesteren.

mandag 30. august 2010

Hakkepølsa av Torgny Lindgren


Ja, da har jeg kommet til b 2 i denne serien av Torgny Lindgren. Den første het Humlehonning.


Denne boka handler om en mann som har blitt 107 år og bor på gamlehjem. Han ble i sin tid oppsagt av redaktøren i en avis fordi notisene hans bare var oppspinn. Da redaktøren dør tar mannen om pennen og fortsetter der han slapp ca 45 år tidligere. Han skriver seg på en måte yngre og yngre.


Historien han forteller handler om to menn, som blir svært glad i den svenske matretten hakkepølse. De drar rundt og smaker og samler oppskrifter.


Jeg syns dette var en svært god bok. Og det er meg et mysterium at ikke flere leser Torgny Lindgren. Denne boka er en metaroman, og den er så mye, mye mer. Den sier mye om samfunnet, og slår både til høyre og venstre. Kommunenes sparepolitikk for også et stikk.


Lindgren har et språk som er litt drømmende, samtidig beskrives alt veldig nøyaktig.


Boka har alvor og mye humor, det var en fornøyelse å lese den. Nå gleder jeg meg til siste boka i serien; Dores bibel.

onsdag 25. august 2010

Å telle duer av Marie-Sabine Roger


Denne boka tok jeg med hjem fordi det står på baksida at det er " en vakker og forførende bok om litteratur og vennskap". Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.


Boka handler om Germain, som vokser opp med en mor som ikke bryr seg og ellers ikke har fått så mye bagasje - virker det som. En dag i parken møter han Margueritte, en gammel dame på over åtti år. Vennskapet begynner med at de begge to teller duene i parken. Etterhvert viser det seg at Germain har mye mer å by på enn det vi trodde. I tillegg fører Margueritte han inn i bøkenes verden og slikt liker vi jo.


I starten syns jeg ikke så mye om språket, men det kom seg etterhvert som Germain utviklet seg.


Jeg syns dette er en vakker bok - om vennskap og litteratur. Lett å lese var den også.

mandag 23. august 2010

En nåde av Toni Morrison


Toni Morrison er en stor forfatter, men jeg har ikke lest så mange av bøkene hennes. De jeg har lest har jeg likt, så jeg gledet meg til denne.


I en "En nåde" går engelskmannen Jacob Vaark i land i Amerika i 1682, han har arvet et landområde. Men de det egentlig handler om er kvinnene rundt Vaark. Det er Rebekka, som 16-åring blir sendt fra England for å gifte seg med en ukjent mann. Det er Lina, som er indiansk og blir overtatt av Vaark da resten av stammen dør av sykdom. Det er Sorg, som er oppvokst på et skip. Men ingen vet så mye om henne og hun sier svært lite. Tilslutt er det Florens som kommer til dem som avbetaling på skyld.


Det finnes mange slags slaveri, og her får vi høre om flere av dem, også de innvendige. Boka er spennende lagt opp. Hver av personene har egne kapitler og i kapitlene kan vi bli forflytta både i tid og rom. Dette er en bok som det lønner seg å lese over kort tid.


Jeg syns det var en svært god bok. Det var ikke like lett å holde tråden, men det ble en helhet til slutt. Det er ei bok som vil leve lenge inni meg. Toni Morrison skriver så godt, hun har sin helt egen stil. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den, men jeg syns det er som en drøm å lese henne. Språket hennes egner seg godt til å fortelle om det forferdelige slaveriet - det er store kontraster.


tirsdag 17. august 2010

Thomas Olsens første verdenskrig av Anders T. Andersen


Dette er debutboka til Anders T. Andersen. Han er kjent som både regissør og skuespiller og er født i 1966 i Tønsberg. For meg var han et ubeskrevet blad.


Boka med den betegnende tittelen Thomas Olsens første verdenskrig handler om Thomas og familien hans. Da faren dør, og Thomas får greie på at han tok livet av seg kommer et ras med tanker og følelser. Vi møter Thomas på tur i skogen etter begravelsen, innimellom får vi høre om oppveksten og forholdene i familien. De er jo rett ut sagt dypt tragiske. Faren er alkoholisert og slår både kona og de to barna Thomas og lillebroren Egil. Moren klarer å bryte ut, men finner seg bare en ny alkoholisert mann. Hun har ikke kontakt med verden og luller seg inn i trøstespisinga. Thomas må stort sett klare seg selv og han prøver også å ta vare på lillebroren sin, noe som ikke går helt bra.


Er det bare elendighet? Nei, det er ikke det. Kjærligheten mellom de to brødrene er stor og Thomas gjør alt han kan for broren sin. Det er rørende godt skildra. Da Thomas er fjorten år rømmer han nordover og får jobb på en fiskebåt. Det er den lykkeligste tida i Thomas sitt liv. Forholdene mellom folk nordpå er også godt skildra.


Det er en svart roman, med mange avskygninger av grått. Boka er skrevet på østfolddialekt og språket er svært muntlig. Det syns jeg gikk helt greit. Innimellom er det også humor, selv om jeg ikke akkurat lo. Kan heller ikke si at jeg kosa meg med denne boka, men det skal en vel ikke gjøre med alle bøker heller. Men at det går an å vokse opp i Norge i dag, med en slik omsorgssvikt er tragisk - vi får håpe ikke så mange opplever dette. Det var iallefall en roman som gjorde inntrykk, den sitter i kroppen lenge. Den anbefales herved.

tirsdag 10. august 2010

Den innbilte fristelse til lykke av Mokhtar Barazesh


Mokhtar Barazeh er iraner som har bodd i Norge siden 2001. Han skriver på norsk og det gjør han bra. Dette er en samling av fire noveller. Boka kom ut i år og bakteppet er opprøret etter presidentvalget i Iran i fjor.


Men det er ikke det novellene handler om. De handler om det å ikke ha frihet til å gjøre det man vil, være sammen med dem man vil. De handler om forskjellsbehandling av folkegrupper.


Det er et brutalt liv, når du hele tiden må passe på hva du sier til hvem og passe på hvordan du ser ut.


Novellene har et brutalt innhold, men har et lyrisk språk - noe som tittelen på boka tilsier. Jeg syns novellene var bra skrevet, de sa meg mye om å leve i Iran under prestestyret. Alle novellene var gode, men jeg tror jeg likte best "En uferdig histories lengsel". Den handler om drømmer, drømmer om å komme hjem - og hva som skjer når en endelig har muligheten til det.


Det skal bli spennende å følge denne forfatteren videre. For dere som har lyst til å lese mer, så har han egen hjemmeside. Der står det også en del bakgrunnsstoff til denne boka.



mandag 9. august 2010

Glassrommet av Simon Mawer


I denne boka starter vi nord i Tsjekoslovakia på 1930-tallet. Vi møter Victor og Liesel Landauer. De gifter seg og skal bygge seg et nytt hus. De vil at det skal være noe helt nytt og får kontakt med en arkitekt som heter Rainer von Abt. Han tegner et mesterverk innen den nye arkitekturen og hovedrommet i huset heter "Glassrommet". Så kommer krigen, og Victor som er jøde må flykte. Familien får 10 år i sitt nye hus før de drar via Sveits og Cuba til USA.


Første del av boka handler mye om familien Landauer. Etterhvert får vi høre mer om hva som skjer med huset, som får mange eiere og til mange slags bruk.


Jeg ser at VG har gitt boka en sekser. Det skjønner jeg ikke helt. Jeg syns boka var underholdende, og særlig siste halvdel var vanskelig å legge bort. Den gir også et godt tidsbilde av tida før krigen. Resten var litt skissemessig fortalt.


Grei nok som underholdning i sommer, men ingen boka som jeg vil gå og grunne på. Jeg kan tenke meg at de som likte "Saras nøkkel" også vil like denne.

tirsdag 3. august 2010

Berømmelse av Daniel Kehlmann


Boka har undertittelen: En roman i ni historier. Og det er det det er. Ni forskjellige historier som til slutt gir en roman fordi trådene blir knyttet sammen. Eller ihvertfall i løpet av siste halvdel av boka. For første og siste gang skal jeg sitere vaskeseddelen: En mann kjøper en ny mobil og får oppringninger som er ment for en annen. En berømt skuespillers telefon blir taus, og han føler at noen har stukket av med livet hans. En forfatter drar på reise med en kvinne som er livredd for å ende opp som en figur i en av bøkene hans. En krimforfatter forsvinner på mystisk vis i Sentral-Asia. En oppdiktet gammel dame krangler med sin egen forfatter på dødsleie.


Som dere skjønner er dette en vanskelig bok å gi et referat av, derfor får vaskeseddelen duge denne gangen. Daniel Kehlmann har skrevet to andre bøker som er oversatt til norsk. Av de to likte jeg svært godt "Oppmålingen av verden". Den storkosa jeg meg med. Men denne siste her likte jeg ikke noe særlig. Det kunne være litt spennende dette med hva som var virkelig og ikke, men ikke spennende nok. Jeg holdt på å legge fra meg boka flere ganger, men så må jeg liksom lese ferdig for å finne ut om det skjer noe stort. Men det gjorde det altså ikke i denne boka.


mandag 2. august 2010

Min kamp 5 av Karl Ove Knausgård


Ja, da er femte bind unnagjort. Av de fire første likte jeg best nr 2, men nå tror jeg jammen det er nr 5 som er best. Jeg liker godt at han har blitt mer voksen. Ungdomstida hans ble til tider slitsom. Det har vært mye å kjenne seg igjen i de tidligere bøkene, uansett hva slags barndom man har hatt. Ungdomstida hans, som gutt, var kanskje i overkant frusterende i forhold til min som jente. Denne boka handler om hans 15 år i Bergen og studenttida der, og her kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Selv om jeg studerte i Oslo. Han skriver fortsatt så enkelt og godt om detaljer at det blir almennmenneskelig. Det er godt gjort.


Ellers er bind fem full av litterære kommentarer, i og med at han i denne boka går på Skrivekunstakademiet og tar litteraturvitenskap på universitet. I tillegg blir vi godt kjent med de to kompisene Espen Stueland og Tore Renberg, to herlige typer. Må bare inrømme at jeg ikke har lest Espen Stueland, men det må jeg jo gjøre nå.


Nå venter jeg spent på nr 6, kanskje mer enn jeg har ventet på noen av de andre.


mandag 26. juli 2010

Imot kunsten av Tomas Espedal


I vår var jeg så heldig å høre en Espedal-forelesning. Det ble en svært interessent time og gjorde at jeg fikk lyst til å lese Espedal. Siden den siste boka hans har fått så mye positiv omtale og priser, tenkte jeg å starte med den.


Imot kunsten handler om livet til tre generasjoner Espedal. Ved å fortelle episoder fra livene får vi med oss mye av historien til familien hans. Han er også ganske selvbiografisk. Boka er delt inn i to; april og september. I april mister Thomas Espedal moren sin og i september mister datteren sin mor. Espedal og datteren flytter til Askøy og han prøver å være både mor og far for datteren. Noe som ikke går helt bra. Ellers handler boka mye om ensomhet - i alle tre genrasjoner.


Men det er helst språket som en sitter igjen med etter å ha lest boka. I foredraget sitt i vår snakket Espedal om hvordan han skrev, og skrev om igjen og om igjen. Det kan en skjønne, for språket er utrolig vakkert, en kan liksom smake på det. Ord og vendinger må leses om igjen og om igjen. Han sier mye i sine vakre setninger, men teksten sier også veldig mye mellom linjene. Jeg kan ikke huske å ha vært borti noe lignende, det må kanskje være Jon Fosse - men det blir liksom ikke det samme det heller. I foredraget sitt snakket Espedal om at han ønsket å sprenge grensene mellom genrene og det gjør han. Det er liksom ikke en roman i vanlig forstand.


Det er vel ikke tilfeldig at Espedal har mange sitater inne på bokelskere.no. Så dette er ei bok som er lett å anbefale videre og jeg vil garantert lese flere Espedal-bøker.

fredag 23. juli 2010

Shantaram av Gregory David Roberts


Så over til sommerens murstein, Shantaram. Det er to år siden boka kom ut på norsk, men siden boken er på nesten tusen sider, måtte jeg vente helt til denne sommeren før jeg fikk ro nok til å lese ei så tjukk bok.


Boka handler om Shantaram, eller Lin som de fleste kalte ham. Han er australier, blir dømt for flere bankran, men rømmer fra fengselet og havner tilfeldigvis i Mombai, gamle Bombay. Der finner han seg sakte, men sikkert til rette. Etter å ha blitt robba for alt, havner han i slummen. Der får han seg et lite krypinn og blir etterhvert en velansett slumbeboer. Særlig etter en brann, der han tar i bruk det lille han vet om førstehjelp. Det lille krypinnet hans blir et lite førstehjelpsenter og mange får hjelp. Lin blir fengslet og banket opp noe voldsomt, men kommer ut etter tre måneder. Da begynner han å jobbe for mafiaen som ledes av den intelligente Khaderbhai. Det viser seg at Khaderbhai har en skjult agenda, og etterhvert havner Lin i Afghanistan.


På mange måter er dette en skikkelig røverroman. Den skal visstnok være bygd på hendelser i livet til Roberts. Jeg syns boka var skikkelig spennende, den var godt skrevet og hadde et godt driv. Det som sitter igjen er likevel ikke de voldsomme hendelsene, men forholdet mellom folk. I slummen hadde folk en utrolig omtanke for hverandre og de ville hverandre vel. I en by med så mye søppel, kloakk, rotter, mafia og fattigdom så har folk det bra med hverandre. Det syns jeg Roberts har fått godt fram.


Så derfor nøler jeg ikke med å anbefale denne boka varmt videre!

torsdag 22. juli 2010

Min kamp 4 av Karl Ove Knausgård


Jeg haler visst innpå Knausgård, i sommer fikk jeg lest nr 4. Denne boka handler om tida som lærer i Nord-Norge, men like mye om gymnastida i Kristiansand. Mens han gikk på gymnaset hørte han mye musikk og fikk etterhvert jobb som musikkanmelder, så skrive har han gjort lenge.


Fortsatt skriver Knausgård godt, så jeg henger med så lenge jeg syns det er interessent.

onsdag 21. juli 2010

Humlehonning av Torgny Lindgren


Dette er første bok i en serie på tre, Hakkepølsa og Dorés bibel er de to neste i serien. Det var omtalen av Dorés bibel som fenga, men jeg må jo lese alle tre siden de hører sammen.


Torgny Lindgren har jeg ikke lest før, så jeg gledet meg til dette møtet. Og han skuffer ikke.


En navnløs kvinne drar på foredragsturne for å snakke om helgner, hun skriver bok om den hellige Kristoffer. Da foredraget er over sitter en mann igjen i salen. Det er Hadar og det er hos han hun skal overnatte til neste dag. I løpet av natten snør det så mye at de ikke kommer ut med bilen. Kvinnen oppdager at Hadar er dødssyk av kreft og ikke nok med det - i nabohuset bor broren Olof og han er dødssyk på grunn av hjerteproblemer. Kvinnen blir igjen og steller disse to på dødens terskel. De to brødrene hater hverandre inderlig og har ikke snakket sammen på mange år. Etterhvert blir livshistoriene deres rullet opp og de to har svæt forskjellige oppfatninger av det som har skjedd.


Dette er ei bok med mange lag. Den kan godt leses som en elendighetsbeskrivelse av Nord-Sverige. Men den kan også leses i kontrast til de hellige som kvinnen skriver om. Den sier mye om hva som skjer med mennesker i motgang og som ikke vil noe annet.


Jeg er ikke sikker på om jeg klarte å få med meg alt. Dette er nok ei bruk som en må bruke litt tid på og jeg tror den gir en enda mer hvis en får diskutert den med andre. Det er mye symbolikk i boka og alt er ikke lett å få med seg. Jeg gleder meg iallefall til å lese Hakkepølsa snart.

tirsdag 20. juli 2010

Morgen i Jenin av Susan Abdulhawa


Morgen i Jenin er en av de bøkene som har blitt anbefalt som sommerlesing i år. Og lett underholdning var det.


Vi følger fire generasjoner palestinere fra 1941 og fram til i dag. Det er i hovedsak Amal, tredje generasjon som forteller historien, i tillegg til en fortellerstemme. Samtidig følger vi også de politiske endringene som skjer i dette området fram til i dag. Dette er historie som er kjent. Det er grusomt det som har skjedd der og som fortsatt skjer.


Palestinerne blir fordrevet fra landsbyen sin Ein Hud og må bo i flyktningeleir. I løpet av kaoset som blir forsvinner yngste barnet til Hassan og Dalia. Det viser seg at han blir stjålet av en israelsk soldat og oppdratt som jøde. En av de siste tragiske hendelsene er nedslaktinga i Sabra og Shatila.


Jeg syns boka var skrevet på en slik måte at en bare måtte lese videre, det var spennende å følge disse personene. Men boka har tydelig svakheter. De historiske hendelsene er sikkert korrekt, personene som er satt inn i historien blir litt enkle. Enkelte hendelser blir for lettvint beskrevet, som f.eks. massakren i Sabra og Shatila. Men noe forfatteren gjør bra er å beskrive forholdene mellom de forskjellige folkene og hva tap av alle de nærmeste gjør med en. Det gjør boka lesverdig. Men å lese boka for å få greie på den palestinske historien er ikke bra. Til det blir den for enkel.


Som sagt, god sommerunderholdning, fort lest og fort ferdig med den.

mandag 19. juli 2010

Fiolinane av Jan Roar Leikvoll


Dette er ei bok som har fått en god del oppmerksomhet, men det har stått lite om hva den handler om. Etter omtalen fra forlaget fikk jeg veldig lyst til å lese den. Men jeg forstår nå hvorfor de skriver så lite om hva den handler om. Boka er jo rett og slett grusom. Jeg klarer ikke se noe positivt i den i hele tatt, kanskje bortsett fra en lett og god nynorsk. Den skal liksom handle om det gode forholdet til farfaren, men det syns jeg var fint lite. Skal man skrive om verdens- og familiens undergang trenger en vel ikke gjøre det på denne måten.


Boka har blitt sammenlignet med Veien av Cormac McCarthy. Når det gjelder tema, kan det, med litt godvilje skjønnes. Men ellers klarer jeg ikke se noe felles. Veien syns jeg var helt fantastisk. Alt det onde er der skildres på en helt annen måte enn i Fiolinane.
Jeg kommer ganske snart tilbake med andre bøker som er lest i sommer.

søndag 4. juli 2010

Gifttreet av Barbara Kingsolver


Å, jeg er så glad for at noen gjorde meg oppmerksom på denne boka. Jeg hadde ikke hørt om den, og ingen andre som jeg kjenner - og som leser mange bøker, hadde hørt om den. Bortsett fra Elin da, takk igjen for et godt tips!


Boka handler om familien Price fra Alabama i USA som drar som misjonærer til Kongo. Det vil si det er faren som er prest, mens resten kona og de fire døtrene blir med. De var nok ikke særlig godt forberedt på hva som kom til å møte dem. Den eldste av døtrene, Rachel sier ganske tidlig i boka: vekk meg når dette marerittet er over.


Boka er på en måte delt i to deler, men begge med samme oppbygginga. De fem kvinnene har hver sine kapitler, moren bare noen få. Slik sett får vi høre om hverdagen gjennom de fire barnas stemmer. Første del handler om tida i Kongo, som familie. Del to handler om etter katastrofen. Jeg syns de to delene var veldig forskjellige. Første del har et utrolig vakkert språk, nesten poetisk. Og mye symbolikk, bl.a. tittelen. I del to blir alt mye mer realistisk, språket også. Det er utrolig hvor forskjellige liv de fikk etter katastrofen. De vokser opp i samme hjem, med de samme foreldrene - men velger helt forskjellige retninger på livene sine. Det var det svært interessent å lese om.

onsdag 16. juni 2010

Min kamp 3 av Karl Ove Knausgård


Ja, Knausgård holder koken. Nå har jeg lest bind 3 og jeg syns fortsatt han skriver godt. Til nå har jeg vel likt bind 2 best, der fabulerer han mer enn han gjør i nr 3. Bind 3 handler om barndommen i Arendal til familien flytter til Kristiansand. Det er mye å kjenne seg igjen i. Han har ikke hatt noen lett oppvekst, skilte seg ut på barneskolen. Og forholdet til faren var vanskelig hele tida. Men det virker jo som han klarer seg bra likevel.


Selv om Knausgård skriver bra bøker, syns jeg han får uforholdsmessig mye spalteplass i media. På den ene sida er det positivt at det er bøker som blir så mye og så ofte omtalt. Men på den andre sida er det så mange kjempegode (og bedre enn Knausgård sine), som nesten ikke får omtale. Det gjelder for eksempel "Utrenskning" av Sofi Oksanen, som jeg syns er det beste boka jeg har lest i år. Den var fantastisk god og kan godt bli en klassiker hvis folk bare blir klar over den.


Likevel kommer jeg til å lese bind 4 av Min kamp, så får vi se om jeg henger med videre.

mandag 7. juni 2010

Elskede Sputnik av Haruki Murakami


Siden jeg er stor fan av Murakami, venter jeg svært spent på hans nye bøker. Han skuffer svært sjelden og heller ikke denne gangen.


Boka handler om Sumire. Hun er 22 år og har sluttet på universitetet for å skrive. Hun har en god venn K, som hun forteller alt til og som deler hennes interesse for litteratur. K er forelsket i Sumire, men hun gjengjelder dessverre ikke hans følelser. Helt plutselig forelsker Sumire seg i en kvinne som 17 år eldre. Miu er en rik, gift forretningskvinne og hun ansetter Sumire. De to drar til Europa for å gjøre avtaler med vinbønder. Til slutt havner de på ei gresk øy for å slappe av noen dager. Der utvikler vennskapet mellom de to kvinnene seg - de blir hverandres fortrolige.


Ja, så skjer det en del merkelige ting, som det bestandig gjør i Murakami sine bøker. Men jeg vil ikke røpe mer av det som hender.


Ingen syns jeg Murakami har skrevet en svært vakker bok. Han har et språk som flyter lett, det er mye å kjenne seg igjen i. Som vanlig er det også denne gangen med overnaturlige hendelser.


Jeg tror Murakami er en forfatter som vil mye, og det er mye som kan tolkes ut av denne boka. Det jeg tror han vil denne gangen er at vi må passe på å leve med hele oss, kjenne på våre innerste følelser. Vi må ikke bare flyte avgårde og tro at slik er livet. Vi har alle muligheter og muligheter til å ta valg.


Fortsatt tror jeg at "Kafka på stranden" er den beste boka han har skrevet, men denne er jammen nesten like god.


Håper mange, mange får øynene opp for Murakami.

mandag 31. mai 2010

Utrenskning av Sofi Oksanen


Oj, oj . . . for en bok!!!


Den handler om den gamle damen Aliide som i 1992 oppdager ei unge jente liggende ute på gårdsplassen sin i Estland. Zarah får komme inn, for hun er ganske forkommen. Aliide slites mellom medfølelsese og mistenksomhet. Kan det hende at Zarah bare er lokkemat?


Litt etter litt får vi bakgrunnshistoriene til både Aliide og Zarah. Det viser seg at de er i slekt, og da blir situasjonen enda vanskeligere for Aliide.


Vi får et godt innblikk i Estlands historie fra krigen og fram til 1992. Landet er okkkupert både av tyskerne og av russerne, det ene værre enn det andre. Da landet blir fritt, er det slett ikke enkelt det heller. Men det som er mest interessent er hva dette gjør med menneskene, hva det gjør med relasjonene mellom folk. Det er sterke følelser i denne boka. Og jeg syns Oksanen skriver utrolig godt. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg denne boka. Stalins kyr, den forrige boka til Oksanen fortalte også en sterk historie. Men denne boka var enda bedre. Klarer Oksanen å toppe denne boka, er hun god - jeg gleder meg iallefall til neste bok av denne forfatteren.

tirsdag 25. mai 2010

Påskeparaden av Richard Yates


Den forrige boka til Richard Yates "Revolutionary road" kom ut i 2009, samtidig som filmatiseringa av boka. Jeg så filmen og syns jeg var svært god. Et godt bilde på det amerikanskje samfunnet. Derfor var jeg spent på "Påskeparaden" som kom ut nå i 2010.


Boka handler om Grimes-søstrene, Sarah og Emily. Vi møter dem første gang i 1930, da er de 9 og 5 år. Foreldre er skilt og de bor sammen med moren sin Esther. Esther har ikke helt taket på livet, de flytter stadig rundt og jentene rekker aldri å få fotfeste noe sted. Jentene har et godt forhold til faren sin, men han blir for perifer og dør tidlig. Vi følger dem førti år og som første setning i boka sier: Ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv....


Sarah gifter seg tidlig med Tony, og får raskt tre gutter. Ekteskapet gjør ikke Sarah lykkelig. Emily er den intelligente av dem og studerer ved universitet. Men hun får seg aldri noen god jobb. Hun skifter elskere så ofte, at vi såvidt husker navnene på dem. Det er som regel hun som forlater dem, men de få gangene hun nærmer seg ordet lykke, er det mennene som forlater henne.


Det går altså ikke bra med Grimes-søstrene. Det visste vi i begynnelsen av boka og forklaringen kommer utover i boka. Yates har laget et svært godt portrett av samfunnet, gjennom disse to søstrene. Hvilke valg har vi, tar vi i bruk de mulighetene vi har? Hva gjør ensomhet med oss, og hva kan vi gjøre med det? Yates stiller mange spørsmål. Han gir ingen svar, men jeg syns boka gir en mye å tenke på.


Dette er en bok som det er lett å snakke om, derfor egner den seg godt i litteraturgrupper. Vi skal diskutere den om to uker. Det skal bli spennende å høre hva de andre syns. Jeg likte iallefall boka svært godt.

mandag 24. mai 2010

Landsbyens blod av Yan Lianke


Denne romanen fra Kina skal visstnok være basert på en sann historie. Og da blir jo historien desto verre.


Historien blir fortalt av en 12 år gammel gutt som er død. Han forteller om det som skjedde med landsbyen sin Ding. En dag kommer det folk og vil kjøpe blod av innbyggerne. Dette er svært fattige bønder og pengene (eller andre ting) de får for blodet sitt blir en kjærkommen ekstrainntekt. Men så går det over stokk og stein, folk gir mer og oftere blod enn det som er bra for kroppen. Useriøse og pengegriske spekulanter kommer inn i bransjen. Snart viser det seg at store deler av befolkningen er smittet av aids.


Det begynte så tragisk at jeg lurte på om om jeg orket å lese om mer elendighet i Kina. Men så hever boken seg og vi blir bedre kjent med flere enkeltskjebner. Her er det både humor og varme og en vakker kjærlighetshistorie. Samtidig følger vi utviklingen av landsbyen. Bak alt dette aner vi myndighetenes bruk/misbruk. Det er forferdelig tragisk det som skjer, men forfatteren makter å fortelle det med en historie som er svært godt fortalt.

tirsdag 18. mai 2010

På vegne av venner av Kristopher Schau


Dette lille essayet har jeg fått anbefalt av gode venner. Jeg har ikke sett så mye til Kristopher Schau, men litt får man jo med seg i media. Det var med undring at jeg leste boka hans om begravelser.


Kristopher Schau har tatt for seg begravelser der det står i anonnsen "på vegne av venner". Det vil si at begravelsen blir betalt av det offentlige og i mange tilfeller møter det ikke opp noen til seremonien.


Schau beskriver de froskjellige seremoniene og sine følelser, både før og etter. Han er svært oppriktig i det han skriver, og han skriver jammen bra. Jeg ble helt satt til side av at en slik mann, med mine fordommer, kan skrive en så rørende og oppriktig bok. Det syns jeg var godt gjort.


Boka fikk en del mediaomtale da den kom og det fortjener den. Han setter virkelig fingeren på samfunnet vårt, på ensomheten og på døden og mye mer. Boka er kort, bare 91 sider og fort lest. Men den sitter godt igjen.


Så folkens, dette er ei bok som bør leses.


Vakkert omslag har boka også!

søndag 16. mai 2010

Beslutningsvegring av Benjamin Kunkel


Denne boka har stått på "må lese-lista" mi siden den kom i 2008. På forsida står det: den morsomste og smarteste bli-voksen-romanen på år og dag. Så den måtte jo leses.

Boka handler om 28 år gamle Dwight Wilmerding. Han bor i et kollektiv i New York og bare sklir gjennom livet. Kjærestene kommer og går, jobbene likedan. Men det gjør liksom ingen ting. Ingenting er viktig for Dwight, kanskje bortsett fra søsteren Alice som han er veldig glad i.

Så drar han til Ecuador for å finne en gammel flamme. Ferien i Ecuador blir noe helt annet enn det Dwight forestilte seg, ikke at han forestilte seg så mye heller.

Boka er en dannelsesreise. Dwight går gjennom en forandring og kommer ut som et helt nytt menneske. Fra å være en person som ikke kan bestemme seg for noe, tar han plutselig tak i livet sitt.

Jeg syns boka skildrer godt det rotløse livet mange unge lever i dag, helt uten interesse for politikk. De røyker, drikker, har mange eskere og slenger med. Humoristisk skrevet var den også, god ironi. Men likevel fenget den ikke meg, kanskje jeg er for gammel. Egentlig liker jeg oppvekstromaner. Men altså ikke denne gang. Boka var liksom så amerikansk, og i utgangspunktet er det ikke noe galt i det. Men takke meg til amerikanske forfattere som Cormac McCarthy, Philip Roth og ikke minst Siri Hustvedt - de er liksom av et helt annet kalliber.

onsdag 12. mai 2010

Jeg kunne gått hjem i blinde av Joachim Førsund


Dette er nok en debutant fra høsten 2009. Og en veldig god en.


Boka handler om Finn som jobber som advokat i Oslo. Han er på vei hjem for å ordne begravelsen til moren, som ble funnet død av broren Tore. Det viser seg at en gammel kompis er blitt begravelsesagent, Freddy. Finn syns alt dette rundt begravelsen er ubehagelig. Egentlig vil han ordne opp i alt selv. Det var tross alt han som kjente mora best.


Det er på en måte en rar bok. Språklig er den svært godt skrevet. Korte, små setninger som sier bare akkurat det mest nødvendige. Innholdet er tragisk, men skrevet med humor. Jeg syns han får veldig godt fram følelsene i Finn, samme hva han har gjort.


Et par ganger tenkte jeg at nå er det nok død og lik her, men så henter forfatteren seg mesterlig inn igjen og gjør faktisk boka spennende. Jeg hadde aldri trodd at en bok med et slikt innhold kunne skrives spennende, men det er den faktisk.


Jeg venter spent på neste bok av Joachim Førsund.

mandag 10. mai 2010

Beate har konkurranse

Beate har konkurranse på bloggen sin. Skriver man en kommentar kan man vinne en bok. Jeg prøver meg, selv om jeg ikke har vinnerlykke i hele tatt. Konkurransen går fram til 14. mai, så heng dere på her: http://beatelill.blogspot.com

torsdag 6. mai 2010

Tapte døtre av Xinran


Den forrige boka jeg leste av Xinran het "Himmelgraven", den syns jeg var helt fantastisk. Så jeg var spent på denne boka.


Dette er egentlig ikke en roman. Det står riktignok i undertittelen: fortellinger om savn og kjærlighet. Og det er det er. Det er mange fortellinger om døtre som har blitt forlatt, men mest om mødre som har forlatt eller drept sine jentebarn. Ettbarnspolitikken har fått grusomme konsekvenser i Kina. Når det snakkes om barn, mener de gutter. Jenter blir ikke regnet som barn engang. Dette gjelder i enkelte områder av Kina.


Vi får også et tilbakeblikk på historien i Kina. Det å sette ut jentebarn har lang tradisjon i Kina, og det får vi en forklaring på. Xinran prøver å finne ut hvordan mødrene i hele tatt klarer å leve med sorgen etter å ha forlatt sine jentebarn og får mange forklaringer.


Det som er grusomt, er at dette skjer i dagens Kina og ikke mange hundre år tilbake.

Vi får også et glimt inn i barnhjemmenes verden og adopsjonspolitikken i Kina.


Det var en opplysende bok å lese, lettlest, men med et forferdelig innhold. En blir så glad for å leve i et heldig hjørne av verden og at alle mine barn var like velkomne, jente som gutter.

Denne boka hadde ikke det magiske i seg som jeg syns "Himmelgraven" hadde, men så er det da også en helt annen type bok. Vel verdt å lese likevel.

tirsdag 4. mai 2010

Stalins kyr av Sofi Oksanen


Finske Sofi Oksanen fikk Nordisk råds litteraturpris i år for romanen "Utrenskning". Dette er hennes første bok som kom ut på norsk i fjor.


Boka handler om tre generasjoner kvinner i Estland og Finland. Hovedpersonen er Anna, mor Katariina og bestemor Sofia. Sofia bor hele livet i Estland, bortsett fra en periode som deportert til Sibir. Katariina vokser opp i Estland, men gifter seg med en finne. Anna er født og oppvokst i Finland. Anna og moren hennes drar ofte til Estland, til tross for stor mangel på det meste blir Estland et godt sted for Anna å være. I Finland har ikke estlendere noe godt ord på seg, kvinnene blir sett på som horer. Derfor holdes Anna og Katariinas forhold til Estland hemmelig.

Anna utvikler etterhvert bulimi og det blir vanskelig å studere og jobbe. Sykdommen blir heldagsjobb.


Dette var en bok som det var mye å lære av. Særlig spennende syns jeg det var å lese om Estland og hvordan de har hatt det gjennom de tre generasjonene vi hører om. Finland har jo ikke vært noe rikt land, men i forhold til Estland har de hatt det bra - det er tydelig. Jeg er veldig glad i historiske romaner, og dette kan en se på som det. Det var også lærerrikt å lese om bulimi, den ble til tider altoppslukende.


Mens jeg leste boka, tenkte jeg at nå er det nok bulimi. Men så var slutten så genial at det er glemt nå. Hvis noen av dere prøver å lese boka, og har lyst til å legge den bort så ikke gjør det. Når boka er ferdig lest, står den igjen som en god leseropplevelse.