fredag 22. januar 2010

Hundre år av Herbjørg Wassmo


Jer er i utgangspunktet ikke Wassmo-fan. De første bøkene om Tora syns jeg var svært gode, og de gjorde virkelig inntrykk da jeg leste dem da de kom ut. Siden syns jeg ikke hun har vært i nærheten av de bøkene og jeg tror jeg har lest alle bøkene hennes bortsett fra den forrige om trafficking. Så jeg var spent på denne.

Boka handler om 3 generasjoner i Wassmo sin familie. Om hennes mor, bestemor og oldemor. Samtidig får vi blikk både bakover og helt fram til 80-tallet da mor til Herbjørg Wassmo dør.
Egentlig er dette en historisk roman. Den handler om Norge, eller særlig om nordre del av Nordland over hundre år, ca 1850 - 1950. Ei tid der det skjedde store samfunnsmessige endringer og det er svært spennende å lese om. Samtidig gir hun sjel til sine formødre. Det er godt skrevet. Det er tydelig at det er sterke damer i Wassmo sin slekt. De får veldig mange barn og driver familien, butikken, gården og alt på en bra måte. Hjørdis, som er Herbjørg sin mor er den vi hører minst om i voksen alder. Akkurat når det gjelder Hjørdis ble jeg veldig forvirret. Ble hun satt bort til tante Kjersti, eller ble hun med til Oslo da familien dro for at Fredrik skulle får komme på Rikshospitalet. Boka beskriver begge deler, og jeg lurer på om det er noe jeg ikke har fått med meg.

Tidlig i boka står det noe om at forfatteren måtte vente til faren var død for å prøve å kunne se han som et helt menneske. Akkurat det kommer ikke fram i boka. Faren er som oftest bare nevnt ved pronomet han. Og vi tror vi skjønner hva som ligger bak.

Jeg syns det var mye bra i denne boka. Den var drivende skrevet og lett å lese. Et par ganger ble jeg rørt til tårer. Jeg tror den har mange lesere; folk som liker historiske fortellinger, slektsromaner og det vi kaller bondefortellinger. Jeg syns den ble litt tynn, tror ikke dette blir en bok som vil ruve i Wassmo sitt forfatterskap. Hyggelig lesning, godt skrevet, en god del historisk info og det var det.

Men folkens; les boka!

søndag 17. januar 2010

Eyla av Bror Hagemann


Nå fortsetter jeg med norske forfattere. Denne gangen Bror Hagemann. En forfatter som også har holdt på noen år, men som jeg ikke har lest noe av tidligere. Det er visst mange hull i "samlinga" mi.

"Eyla", som kom ut sist høst, handler om Audun. Audun er snart 40 år, lever et liv sammen med Ingrid og hennes to sønner. Tilsynelatende er alt bra. Audun kan ha sine tunge dager, men drar seg alltid inn igjen. De drar på en ukes ferietur til Danmark for å feire Ingrid sin sjefs 40-års dag. Her møter Audun Eyla. Han skjønner at han ikke bør ha noe med henne å gjøre. han gjør så godt han kan - noen dager. Men så seirer begjæret. Da de kommer tilbake fra ferien, setter Audun himmel og jord i bevegelse for å få tak i Eyla. Etterhvert vikler han seg inn i et lass med løgner, for dette kan han ikke snakke med Ingrid om. Audun er på veg mot stupet.

Det er flere historier i denne romanen, og av og til kan det være vanskelig å følge med. Audun har en vanvittig fantasi og forestiller seg det meste. Tilslutt er det ikke godt å vite hvem som lurer hvem.

Jeg syns det var en spennende bok, selv om jeg ble litt lei Audun. Og ikke vet jeg om jeg skjønte plottet helt, det ble litt for tilfeldig og litt for søkt. Men språket til Bror Hagemann er godt. Om jeg kommer til å lese flere av denne forfatteren, vet jeg ikke akkurat nå. Men trolig vil jeg det.

BLOGGAWARD!


Stine Marie har tildelt meg en bloggaward! Tusen, tusen takk!

Kriteriene som følger med å få dennne prisen er:
- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den personen som ga deg awarden.
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
- Link til deres blogger.
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg hadde tenkt at denne bloggen kun skulle handle om de bøkene jeg leser, og ikke om meg selv. Men nå er jeg altså utfordret til å si 7 ting. Om det er interessent for andre, får dere vurdere selv.

1. Foruten bøker er håndarbeid min store lidenskap. Jeg liker best å sy lappeteknikk eller quilte. Ellers liker jeg å strikke.
2. Jeg er veldig glad i å gå på ski.
3. Jeg er enebarn, men påstår at jeg ikke er bortskjemt.
4. Rakfisk er det beste jeg vet, med lefse og løk på ekte valdresvis.
5. Savner å kunne danse hver helg som i "gamle dager".
6. Vi har kjøpt oss nytt speilreflekskamera og ønsker å bli en mye bedre fotograf (som Stine Marie)
7. Ville ikke byttet bort jobben min som bibliotekar for all verdens andre jobber.

Jeg har den glede å tildele awarden til:

Beate
Karin
KariE
Irene
Jørn
Bokdama
Marianne

torsdag 14. januar 2010

Et rikt liv av Mirjam Kristensen


Mirjam Kristensen er også en ny forfatter for meg. Dette er hennes 4. bok. Jeg er visst inne i en god stim med nye norske forfattere nå - det er spennende.

"Et rikt liv" handler om Dahlia. Hun er en russisk imigrant, som har bodd i Danmark i snart 20 år. Hun var aktiv i motstandsbevegelsen i Sovjet som ung. Hun og ektemannen Ivan flytter til Danmark. Etter to år forlater han henne. Dahlia finner seg nytt hus og får seg jobb på universistetet. Hun underviser i russisk litteratur og skal skrive en hovedoppgave om Bulgakov.
Dahlia leier hus av Isak og Nanna. Men hun har svært llite med dem å gjøre. En dag kommer Isak og vil snakke med henne. Det viser seg at han har kjørt ned en syklisk og stukket av fra stedet. Ingen vitner til ulykken, men nå er de to som vet. Så dør Isak.

Forfatteren fletter denne historie inn i mange andre historier, bl.a. Holocust. Det blir mye informasjon å gjemme bort, mye synd og mye skam.

Av og til var det litt vanskelig å holde tråden i boka. Men jeg syns den var veldig god. Den tar opp flere spennende tema og er svært stilsikkert skrevet. Dette er en forfatter jeg absolutt vil lese mer av.

søndag 10. januar 2010

Toget fra Ajaccio av Anne Oterholm


Dette er Anne Oterholms bok nr 7, men det er den første jeg leser. Boka er en av seks nominerte til P2-lytternes romanpris for 2009.

Boka handler om 37 år gamle Sindre, som har tatt med seg sine to sønner - Øystein og Lillebror på 10 og 12 år til Frankrike. Etterhvert kommer det fram at han har gjort dette uten at moren visste om det. Sindre reagerer på at Marit - ekskona ofte forpurrer hans samvær med guttene. Sindre gjør dette for å kunne være sammen med guttene over lengre tid. De skal være borte i seks uker. Det viser seg at Sindre er en svært svak person. Han er mer interessert i forhold til andre voksne enn i sine to sønner, som han ikke vet hvordan han skal takle. Han bare glir inn forhold til Jaques og til Claire.

Det er Nora, tremenningen til Sindre som skriver boka, basert på dagboksnotater som Sindre sender hjem til henne. innimellom hører vi Noras stemme ved at hun tolker det Sindre skriver. Slik får vi høre at Sindre har et unormalt nært forhold til faren sin. Forhold til andre mennesker er også vanskelig. Sindre bruker mye tid på å tolke, og å tenke på hvordan faren ville tolket. han er en svært lite selvstendig person.

Jeg er litt usikker på hva jeg syns. Boka er en skikkelig "feelbadbok". Det skal Otterholm ha. Men jeg ble sittende igjen med: hva så? Beskrivelsene og stemingen i boka er god, men det mangler liksom noe - uten at jeg klarer å sette fingeren på det.

Språkvaskeren kunne også gjort en bedre jobb. Man er ikke smal over hoftene FORDI man har født to barn, men til tross for. Dårlig norsk.

lørdag 9. januar 2010

Ville detektiver av Roberto Bolaño


Denne boka fikk mye positiv omtale da den kom ut på norsk i høst. Endelig - er også denne oversatt til norsk, kultbok blir den også kalt. Ja, så forventingene var høye da jeg tok med denne hjem.

Boka handler om de to poetene Ulises Lima fra Mexico og Arturo Belano fra Chile. De to er kjernen i en ny litterær retning som kalles "Den viscerale realismen". De bor i Mexico City der første del av handlinga av boka er lagt. I første del er det 17 år gamle Juan Garcia Madero som fører ordet. Han har nettopp blitt tatt opp i kretsen rundt Lima og Belano og opplever et nytt liv med bohemer, fester, vakre damer, dop og sex. Første del avsluttes med en vill biljakt ut av byen med en hallik i helene og poetene Lima, Belano, Madero og horen Lupe på leiting etter den forsvunne poeten Cesárea Tinajeros. Først 400 sider sidener får vi vite hvordan dette går.

I hoveddelen følger vi fortellingen videre ved hjelp av mange forskjelllige mennesker. Det er i hovedsak livene til Lima og Bolano vi følger i ca 20 år, ved hjelp av møter alle disse menneskene har med poetene. Dette er et litterært grep jeg har sett før, men kan ikke huske at det er brukt så konsekvent i en roman.

Tredje del er Garcia tilbake som fortellerstemme og vi får svar på mange spørsmål fra tidligere i boka.

Dette er en omgangsrik roman, 639 sider. Jeg har brukt lang tid på den, lest litt - lagt den bort og lest litt. Jeg syns egentlig den var alt for lang. Kjærligheten til litteraturen og særlig til poesien er betingelsesløs og uten grenser. Det er herlig å lese om. Men det står så mye annet som jeg syns ble kjedelig. Kanskje denne boka er mer for forfatterspirer og elskere av sør-amerikansk litteratur.

onsdag 6. januar 2010

Et annet liv av Per Olov Enquist


En vakker bok. Så enkelt - og så vanskelig. Dette ble en helt annen bok en det jeg hadde forventet. I media var det forfatterens alkoholmisbruk som ble trukket fram og jeg tenkte det var det boka handlet om, men det er kun en liten del. Selv om en kan si at alkoholmisbruket på en måte rammer inn boka.

Boka handler om forfatteren Per Olov Enquists liv fram til i dag (nesten). Han vokser opp i en liten bygd i nord-Sverige sammen med en pietistisk mor. Faren dør når han er 1/2 år og det blir bare de to. Vi følger Enquist sine religiøse grublerier, med et barns naivitet. Vi følger han så til universitet i Lund og skrittet ut i voksenlivet. Enquist blir journalist, forfatter og får sitt endelige gejnnombrudd med "Legionærene". En bok som skapte stor røre. Det viser seg at Enquist har en merkelig evne til å være tilstede der viktige verdensbegivenheter skjer. Han bor en del år i utlandet. Alt dette er beskrevet utrolig godt. Det er lett og lekent, beskrevet med humor. Dette er en bok man koser seg med.

Men så - over til alkoholen. Når begynte det egentlig? Det klarer ikke Enquist å finne ut, men han vet tidspunktet for at han ikke greier seg uten. Og han kjenner på seg at han synker. Familien støtter opp. Han prøver avrusningsklinikker i Sverige og Island. Da han endelig kommer på en klinikk i Danmark, klarer han det. Nesten 15 år uten å skrive noenting. På klinikken skriver han første del av "Kaptein Nemos bibliotek". Og han skjønner at han er reddet.

Per Olov Enquist har levd et eventyrlig liv, han er en vellykket forfatter, har to barn og er lykkelig gift. Likevel skjer dette. Enquist prøver ikke å forklare. Men man sitter igjen med den tanken at dette kan skje hvem som helst. Men hvem som helst kan absolutt ikke beskrive livene sine på en slik måte. Enquist har skrevet en selvbiografi som bare må leses!