mandag 22. februar 2010

Stillstand av Agnes Ravatn


Agnes Ravatn har tidligere gitt ut boka "Veke 53". Den har jeg ikke lest. Men denne essaysaminga fikk god kritikk da den kom, og jeg falt for fristelsen.


Agnes Ravatn ble bedt om å skrive for avisa Dag og Tid, men takka nei. Helt til hun fikk utfordringen om å skrive om ting der ingenting skjer. Boka er viet et kapittel på hver plass. Det begynner i Ålesund. Der sitter hun på kafé i 50 timer og observerer. Hun reiser til et kloster, drar til Syden, sitter i Oslo tinghus og følger rettssaker og mange flere.


Jeg syns Agnes Ravatn skriver godt. Hun observerer, lytter og kommenterer. Det blir en salig blanding av humor, ironi og selvbekjennelser. Enkelte kommentarer er svært treffende, jeg lo høyt flere ganger og humra meg gjennom boka. Det var nesten så jeg fikk lyst til å abonnere på Dag og Tid igjen. Boka er bare på 125 sider og det er greit. På et punkt ble det nok. Men jeg vil svært gjerne lese mer av denne unge damen.

tirsdag 16. februar 2010

Jente møter gutt av Ali Smith


Nytt møte med en ny forfatter for meg. Og det var et spennende møte.

Boka bygger på en av Ovids metamorfoser; Iphis er jente, men vokser opp som gutt. Dette blir problematisk den dagen hun skal gifte seg. Hun oppdager at hun er forelsket, blir reddet av gudene og blir gift som mann.

Boka handler om de to søstrene Imogen og Anthea. Imogen er du-personen i boka, er den straighte og Anthea, som er jeg-personen er det motsatte. Hun forelsker seg i ei jente.

Boka handler om identitet, om å gjøre det rette ut fra det man tror på. Jeg syns det var ei god bok, tankevekkende og fort lest. Fikk nesten lyst til å lese Ovid etter dette.

Egentlig har Sigrun skrevet en mye bedre bokmelding om boka. Så for dere som har lyst til å lese mer, så se her.

søndag 14. februar 2010

Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård


Jeg har en tendens til å hoppe over bøker som "alle" snakker om, men da ei god venninne ikke kunne finne superlativer nok om denne boka, tenkte jeg at jeg måtte lese den likevel. Det tok sin tid å finne ei ledig bok, men nå er det gjort - og jeg er veldig glad for at jeg har lest den!

Boka har jo vært så mye omtalt, både på nettet og i andre media at jeg tror de fleste vet hva den handler om. Så jeg vil konsentrere meg om hva jeg syns om den. Jeg var spent på om den virkelig handlet om Karl Ove Knausgård og bare han, går det an å skrive seks bøker om det? Og svaret på det er både ja og nei. Jeg leste i et intervju der han sa at bare man går langt nok inn i ting, så blir det allmenngyldig. Det stemmer svært godt med denne boka. Han dykker ned i emner og da kan man ikke la være å tenke på egne erfaringer og egne reaksjoner.

Men aller best liker jeg de filosofiske partiene der han diskuterer med sesg selv om hvorfor han tenker slik og handler sånn.

Innimellom kunne nok boka bli litt vel omstendelig, men det lille minuset tåler man godt når resten er så bra.

Så dere som ikke har lest den, det er bare å henge seg på.

søndag 7. februar 2010

Avstand2 av Monica Isakstuen Stavlund


Monica Isakstuen Stavlund debuterte med dikt i 2008, så dette er hennes første roman. Og da er man kanskje fortsatt debutant?

Denne boka kom i 2009. Romanen er svært omfattende - tematisk. Men her kommer et lite riss. Hovedpersonene i boka er Fanny og Aleksander (påvirket av Bergman, tro?). De skal bli foreldre. Fanny kommer fra et vanlig, lykkelig hjem. Aleksander har levd alene med sin mor som etterhvert ble en psykiatrisk pasient. Aleksander er svært tilbakeholden med å fortelle Fanny noe om sin mor og barndom. Fanny har heller aldri fått hilse på Inez, moren til Aleksander. Dette skaper problemer i forholdet til Fanny og Aleksander. Så dør en gammel mann, August. Marianne som er enken, sitter igjen lenket til rullestolen.

Så rulles en vanvittig historie opp. Men det er utrolig bra gjort. Stavlund skriver lett og svært fengende. Jeg syns det var vanskelig å legge fra meg boka. Og skulle gjerne ønsket at den varte lenger. Slutten kom kanskje litt brått på, men pytt - det er en bagatell.

Så denne boka anbefales på det varmeste!

tirsdag 2. februar 2010

Afrikaneren av J.M.G. Le Clézio


Nobelprisvinneren fra 2008 er et nytt bekjentskap for meg. Og jeg vil garantert lese mer, for dette var en liten perle.

Boka er selvbiografisk og handler mest om faren. Foreldrene var franske, men med aner fra Mauritius. Faren utdanner seg til lege og bestemmer seg for å dra til Afrika for å utøve legegjerningen. Foreldrene til forfatteren drar til Afrika og lever et godt liv. De drar tilbake til Frankrike der de to barna blir født. Faren drar tilbake til Afrika, men kommer denne gangen ikke inn i det området han jobbet før og det blir et hardt slag for han. Resten av familien kommer ikke etter før etter 7 år og blir da bare i to år, før de reiser tilbake til Frankrike. Faren kommer ikke etter før han blir pensjonert. Forfatteren opplever de to årene i Afrika som svært viktig del av sitt liv.

Forfatteren leter etter hva som skyldes den forandringen som skjer med faren. Selv om de ikke ble kjent før han ble voksen, skildres han med kjærlighet. Til tross for at faren var veldig streng og kanskje mer fryktet enn elsket.

Dette var en god bok å lese. Godt å lese om et Afrika der det er godt å leve.

Det er en tynn bok, bare 88 sider. Så dette er en liten perle flere bør unne seg.

mandag 1. februar 2010

Issadalen av Czeslaw Milosz


Tipset om denne boka fikk jeg på bokelskere.no.


Czeslaw Milosz er et slikt navn som en kjenner til, men som sikkert de færreste har lest. Han var født i Polen i 1911 og døde i Amerika i 2004. Men han var latvier. Denne boka er en slags selvbiografi. Thomasz, som hovedpersonen heter, vokser opp på en stor herregård i Latvia. Han er stort sett overlatt til seg selv der han bor sammen med farmor, mormor og morfar, i tillegg til alle tjenestefolkene. Han venter på at foreldre skal komme og hente ham, noe som drar ut. I mellomtiden opplever Thomasz til fulle det å vokse opp i et landskap - han blir et ekte naturbarn. Han blir en ivrig jeger, men har sine tvil om dette å drepe.


Boka kan nok også kalles en dannelsesroman. Vi følger Thomasz fra liten gutt til en ganske reflektert ung mann.


Denne boka var noe helt annet enn det jeg hadde tenkt meg. Den har en merkelig romatisk tilnærming til naturen. Kan ikke huske å ha lest noe lignende i nyere litteratur. Så den var absolutt vel verdt å lese. Boka er skrevet på -50 tallet, men ble oversatt til norsk i 1981 etter at han fikk Nobelprisen i litteratur i 1980. Dette er Milosz eneste roman, så det var nok heller for poesien at han fikk den prisen.