fredag 23. april 2010

Mitt grådige hjerte av Hege Duckert


Denne boka handler om fire kvinneskjebner, nemlig Karen Blixen, Frida Kahlo, Billie Holiday og Simone de Beavoir. Duckert har plukket deler av livene deres og ville se på hvordan livene og kjærligheten påvirket kreativiteten til damene. Det syns jeg hun delvis har lykkes med. Det er spennende damer hun har plukket fram og de har levd interessente liv. Selv om de til tider var svært tragisk - for alle fire. Særlig har hun lykkes med Karen Blixen, men med Simone de Beavoir er jeg mer usikker.

Jeg syns alle er spennende å lese om, så hvorfor griper ikke boka meg? Det satt jeg lenge og tenkte på i går. Når det er bøker som ikke tar tak i meg, blir jeg sittende med en følelse som - ja, og hva så? Språket er lett og godt, den er lett i formen. Det jeg lurer på da er om det er fordi Hege Duckert er journalist, som riktignok også skriver bøker. Men hun er ingen forfatter. Det blir for enkelt og for lett. Hun mangler ordene som gir personene substans.

mandag 19. april 2010

Petropolis av Anya Ulinich


Nok en humoristisk roman. Denne handler om Sasja, som er halvt jøde, halvt svart - men helt russisk. Hun vosker opp sammen med moren sin i Sibir, i et område der verket er lagt ned og fattigdommen stor. Sasjas mor jobber imidertid på et bibliotek og prøver så godt hun kan å holde en viss standard.


Sasja finner seg ikke til rette noe sted og havner til slutt som postordrebrud i Amerika. Der begynner hun å leite etter faren sin som forsvant da hun var 10 år.


Dette er ei bok som inneholder mye og det er en sterk historie. Sasja klarer seg, mot alle odds. Mange skildringer er tragiske, men det er også mye humor i boka. Sasja blir skildret med varme og vi er virkelig spent på hvordan det går med henne. Jeg syns det var en god bok om hvor forskjellige vi mennesker er, men hvor like vi likevel kan være. En spennende og ny forfatter for meg.

onsdag 14. april 2010

Snør det utenfor ditt vindu også? av Anita Arildsdatter Pederesen


Denne boka med den lange tittelen er ei kort bok. Den handler om et kjærlighetsforhold mellom en godt voksen mann og ei mye yngre jente. Han underviser ved universitetet og hun studerer der.


Romanen er lagt opp som episoder og det er den kvinnelige fortellerstemmen vi hører. Gjennom episoder får vi høre om hvordan de møttes og hvordan forholdet utvikler seg. Det er absolutt ikke et likeverdig forhold, dessverre oppdager hun det for seint.


Jeg syns dette var en veldig god bok. Måten den var lagt opp på var god. Pedersen har et godt språk og språket stod veldig godt til innholdet i boka. Den er holdt i en veldig lavmålt og rolig språk. Jeg har ikke lest noe annet av denne forfatteren, men det kommer jeg garantert til å gjøre. Dette var en av de bedre norske bøkene som kom ifjor.

søndag 11. april 2010

Arven av Sahar Khalifeh


Ja, endelig en humoristisk roman fra Midt-Østen.


Boka handler om amerikanske Zaina, som har fra Midt-Østen og mor fra Amerika. Moren reiste fra dem ganske tidlig og Zaina rømmer fra faren sin da hun blir 15. Zaina lever et helt vanlig amerikansk liv, men syns det er noe som mangler. Hun savner å finne ut mer om røttene sine og drar tilbake der hun vokste opp - i New York, men finner ingen der som husker faren.


Så får hun brev fra en onkel i Midt-Østen at hun må komme dit for å gjøre krav på arven sin etter faren. Zaina drar og havner midt i en palestinsk landsby.


Her skjer det utrolig mye. Det virker som de som bor her, har og gjør mer av alt. De bor veldig tett og alle vet alt, og kanskje enda litt. Det er voldsomme følelser i sving, både kjærlighet og hat. Ingen legger to fingre imellom når de uttaler seg - kanskje bortsett fra onkelen til Zaina. "Min kloke, gamle onkel".


Delvis er Zaina fortelleren, delvis en allvitende forteller. Landsbyen og livet blir skildret med varme og humor. Jeg virkelig koste meg med boka, og humra og lo flere ganger. Det var litt deilig å lese ei lett bok om livet der. Selvsagt er det tragedier i denne boka også, men som en del av livet.

lørdag 10. april 2010

Mørkets hjerte av Joseph Conrad


"Mørkets hjerte" er ei bok som jeg lenge har tenkt å lese. Den blir ofte referert til, bl.a. også i den boka vi skal ha i bokgruppa mi neste gang "Leopardens dans".

Boka kom ut i 1902 og forfatteren hadde selv vært kaptein på en elvebåt opp Kongoelva. Så det er førstehåndkunnskap vi får delt med oss.

Boka handler om kaptein Marlow som skal til den innerste stasjonen til et belgisk foretak langs Kongoelva. Der skal han levere varer til Kurtz. En forretningsmann som gjør det så mye, mye bedre enn alle andre. Mesteparten av boka handler om reisa innover Kongoelva.

Boka er altså skrevet i 1902 og Marlow framstår som rasist, i første omgang. Men så ved ettertanke vet vi hva slags tankegods han har med seg, skjønner vi etterhvert at han er mer humanist. Dette blir en reise som forandrer Marlow for alltid.

Boka var interessent å lese også i dag, og jeg skjønner nå hvorfor den har blitt en klassiker. Tankegods om hva et menneske er og hva som er viktig blir en aldri ferdig med. Boka beskriver ikke grusomhetene, men mer antyder dem. Vi vet jo likevel nå mye som har skjedd. Det visste ikke så mange da boka kom ut.

Slike bøker som dette er viktige og det er viktig at vi leser dem.

fredag 9. april 2010

Min kamp 2 av Karl Ove Knausgård


Da er jeg ferdig med nr 2 og har allerede bestemt meg for å lese nr 3, så Knausgård holder koken - det gjør han. Denne boka handler egentlig mest om livet i Stockholm. Jeg vet ikke om det er nærmere i tid som gjør det, siden bok 1 handlet mest ombarandommen. Men jeg likte bok 1 bedre. Selv om han holder koken i nr 2 balanserer han helt ytterst på en egg, som jeg syns han greidde veldig bra i nr 1. Men her syns jeg han bikker over i det banale et par ganger.

Dessuten hadde han så mange fabuleringer i nr 1, som jeg likte så godt. De kom først fram i siste halvdel av nr 2. Jeg er spent på nr 3, har ikke snakket med så mange som har lest den ennå. Men jeg gleder meg.