mandag 31. mai 2010

Utrenskning av Sofi Oksanen


Oj, oj . . . for en bok!!!


Den handler om den gamle damen Aliide som i 1992 oppdager ei unge jente liggende ute på gårdsplassen sin i Estland. Zarah får komme inn, for hun er ganske forkommen. Aliide slites mellom medfølelsese og mistenksomhet. Kan det hende at Zarah bare er lokkemat?


Litt etter litt får vi bakgrunnshistoriene til både Aliide og Zarah. Det viser seg at de er i slekt, og da blir situasjonen enda vanskeligere for Aliide.


Vi får et godt innblikk i Estlands historie fra krigen og fram til 1992. Landet er okkkupert både av tyskerne og av russerne, det ene værre enn det andre. Da landet blir fritt, er det slett ikke enkelt det heller. Men det som er mest interessent er hva dette gjør med menneskene, hva det gjør med relasjonene mellom folk. Det er sterke følelser i denne boka. Og jeg syns Oksanen skriver utrolig godt. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg denne boka. Stalins kyr, den forrige boka til Oksanen fortalte også en sterk historie. Men denne boka var enda bedre. Klarer Oksanen å toppe denne boka, er hun god - jeg gleder meg iallefall til neste bok av denne forfatteren.

tirsdag 25. mai 2010

Påskeparaden av Richard Yates


Den forrige boka til Richard Yates "Revolutionary road" kom ut i 2009, samtidig som filmatiseringa av boka. Jeg så filmen og syns jeg var svært god. Et godt bilde på det amerikanskje samfunnet. Derfor var jeg spent på "Påskeparaden" som kom ut nå i 2010.


Boka handler om Grimes-søstrene, Sarah og Emily. Vi møter dem første gang i 1930, da er de 9 og 5 år. Foreldre er skilt og de bor sammen med moren sin Esther. Esther har ikke helt taket på livet, de flytter stadig rundt og jentene rekker aldri å få fotfeste noe sted. Jentene har et godt forhold til faren sin, men han blir for perifer og dør tidlig. Vi følger dem førti år og som første setning i boka sier: Ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv....


Sarah gifter seg tidlig med Tony, og får raskt tre gutter. Ekteskapet gjør ikke Sarah lykkelig. Emily er den intelligente av dem og studerer ved universitet. Men hun får seg aldri noen god jobb. Hun skifter elskere så ofte, at vi såvidt husker navnene på dem. Det er som regel hun som forlater dem, men de få gangene hun nærmer seg ordet lykke, er det mennene som forlater henne.


Det går altså ikke bra med Grimes-søstrene. Det visste vi i begynnelsen av boka og forklaringen kommer utover i boka. Yates har laget et svært godt portrett av samfunnet, gjennom disse to søstrene. Hvilke valg har vi, tar vi i bruk de mulighetene vi har? Hva gjør ensomhet med oss, og hva kan vi gjøre med det? Yates stiller mange spørsmål. Han gir ingen svar, men jeg syns boka gir en mye å tenke på.


Dette er en bok som det er lett å snakke om, derfor egner den seg godt i litteraturgrupper. Vi skal diskutere den om to uker. Det skal bli spennende å høre hva de andre syns. Jeg likte iallefall boka svært godt.

mandag 24. mai 2010

Landsbyens blod av Yan Lianke


Denne romanen fra Kina skal visstnok være basert på en sann historie. Og da blir jo historien desto verre.


Historien blir fortalt av en 12 år gammel gutt som er død. Han forteller om det som skjedde med landsbyen sin Ding. En dag kommer det folk og vil kjøpe blod av innbyggerne. Dette er svært fattige bønder og pengene (eller andre ting) de får for blodet sitt blir en kjærkommen ekstrainntekt. Men så går det over stokk og stein, folk gir mer og oftere blod enn det som er bra for kroppen. Useriøse og pengegriske spekulanter kommer inn i bransjen. Snart viser det seg at store deler av befolkningen er smittet av aids.


Det begynte så tragisk at jeg lurte på om om jeg orket å lese om mer elendighet i Kina. Men så hever boken seg og vi blir bedre kjent med flere enkeltskjebner. Her er det både humor og varme og en vakker kjærlighetshistorie. Samtidig følger vi utviklingen av landsbyen. Bak alt dette aner vi myndighetenes bruk/misbruk. Det er forferdelig tragisk det som skjer, men forfatteren makter å fortelle det med en historie som er svært godt fortalt.

tirsdag 18. mai 2010

På vegne av venner av Kristopher Schau


Dette lille essayet har jeg fått anbefalt av gode venner. Jeg har ikke sett så mye til Kristopher Schau, men litt får man jo med seg i media. Det var med undring at jeg leste boka hans om begravelser.


Kristopher Schau har tatt for seg begravelser der det står i anonnsen "på vegne av venner". Det vil si at begravelsen blir betalt av det offentlige og i mange tilfeller møter det ikke opp noen til seremonien.


Schau beskriver de froskjellige seremoniene og sine følelser, både før og etter. Han er svært oppriktig i det han skriver, og han skriver jammen bra. Jeg ble helt satt til side av at en slik mann, med mine fordommer, kan skrive en så rørende og oppriktig bok. Det syns jeg var godt gjort.


Boka fikk en del mediaomtale da den kom og det fortjener den. Han setter virkelig fingeren på samfunnet vårt, på ensomheten og på døden og mye mer. Boka er kort, bare 91 sider og fort lest. Men den sitter godt igjen.


Så folkens, dette er ei bok som bør leses.


Vakkert omslag har boka også!

søndag 16. mai 2010

Beslutningsvegring av Benjamin Kunkel


Denne boka har stått på "må lese-lista" mi siden den kom i 2008. På forsida står det: den morsomste og smarteste bli-voksen-romanen på år og dag. Så den måtte jo leses.

Boka handler om 28 år gamle Dwight Wilmerding. Han bor i et kollektiv i New York og bare sklir gjennom livet. Kjærestene kommer og går, jobbene likedan. Men det gjør liksom ingen ting. Ingenting er viktig for Dwight, kanskje bortsett fra søsteren Alice som han er veldig glad i.

Så drar han til Ecuador for å finne en gammel flamme. Ferien i Ecuador blir noe helt annet enn det Dwight forestilte seg, ikke at han forestilte seg så mye heller.

Boka er en dannelsesreise. Dwight går gjennom en forandring og kommer ut som et helt nytt menneske. Fra å være en person som ikke kan bestemme seg for noe, tar han plutselig tak i livet sitt.

Jeg syns boka skildrer godt det rotløse livet mange unge lever i dag, helt uten interesse for politikk. De røyker, drikker, har mange eskere og slenger med. Humoristisk skrevet var den også, god ironi. Men likevel fenget den ikke meg, kanskje jeg er for gammel. Egentlig liker jeg oppvekstromaner. Men altså ikke denne gang. Boka var liksom så amerikansk, og i utgangspunktet er det ikke noe galt i det. Men takke meg til amerikanske forfattere som Cormac McCarthy, Philip Roth og ikke minst Siri Hustvedt - de er liksom av et helt annet kalliber.

onsdag 12. mai 2010

Jeg kunne gått hjem i blinde av Joachim Førsund


Dette er nok en debutant fra høsten 2009. Og en veldig god en.


Boka handler om Finn som jobber som advokat i Oslo. Han er på vei hjem for å ordne begravelsen til moren, som ble funnet død av broren Tore. Det viser seg at en gammel kompis er blitt begravelsesagent, Freddy. Finn syns alt dette rundt begravelsen er ubehagelig. Egentlig vil han ordne opp i alt selv. Det var tross alt han som kjente mora best.


Det er på en måte en rar bok. Språklig er den svært godt skrevet. Korte, små setninger som sier bare akkurat det mest nødvendige. Innholdet er tragisk, men skrevet med humor. Jeg syns han får veldig godt fram følelsene i Finn, samme hva han har gjort.


Et par ganger tenkte jeg at nå er det nok død og lik her, men så henter forfatteren seg mesterlig inn igjen og gjør faktisk boka spennende. Jeg hadde aldri trodd at en bok med et slikt innhold kunne skrives spennende, men det er den faktisk.


Jeg venter spent på neste bok av Joachim Førsund.

mandag 10. mai 2010

Beate har konkurranse

Beate har konkurranse på bloggen sin. Skriver man en kommentar kan man vinne en bok. Jeg prøver meg, selv om jeg ikke har vinnerlykke i hele tatt. Konkurransen går fram til 14. mai, så heng dere på her: http://beatelill.blogspot.com

torsdag 6. mai 2010

Tapte døtre av Xinran


Den forrige boka jeg leste av Xinran het "Himmelgraven", den syns jeg var helt fantastisk. Så jeg var spent på denne boka.


Dette er egentlig ikke en roman. Det står riktignok i undertittelen: fortellinger om savn og kjærlighet. Og det er det er. Det er mange fortellinger om døtre som har blitt forlatt, men mest om mødre som har forlatt eller drept sine jentebarn. Ettbarnspolitikken har fått grusomme konsekvenser i Kina. Når det snakkes om barn, mener de gutter. Jenter blir ikke regnet som barn engang. Dette gjelder i enkelte områder av Kina.


Vi får også et tilbakeblikk på historien i Kina. Det å sette ut jentebarn har lang tradisjon i Kina, og det får vi en forklaring på. Xinran prøver å finne ut hvordan mødrene i hele tatt klarer å leve med sorgen etter å ha forlatt sine jentebarn og får mange forklaringer.


Det som er grusomt, er at dette skjer i dagens Kina og ikke mange hundre år tilbake.

Vi får også et glimt inn i barnhjemmenes verden og adopsjonspolitikken i Kina.


Det var en opplysende bok å lese, lettlest, men med et forferdelig innhold. En blir så glad for å leve i et heldig hjørne av verden og at alle mine barn var like velkomne, jente som gutter.

Denne boka hadde ikke det magiske i seg som jeg syns "Himmelgraven" hadde, men så er det da også en helt annen type bok. Vel verdt å lese likevel.

tirsdag 4. mai 2010

Stalins kyr av Sofi Oksanen


Finske Sofi Oksanen fikk Nordisk råds litteraturpris i år for romanen "Utrenskning". Dette er hennes første bok som kom ut på norsk i fjor.


Boka handler om tre generasjoner kvinner i Estland og Finland. Hovedpersonen er Anna, mor Katariina og bestemor Sofia. Sofia bor hele livet i Estland, bortsett fra en periode som deportert til Sibir. Katariina vokser opp i Estland, men gifter seg med en finne. Anna er født og oppvokst i Finland. Anna og moren hennes drar ofte til Estland, til tross for stor mangel på det meste blir Estland et godt sted for Anna å være. I Finland har ikke estlendere noe godt ord på seg, kvinnene blir sett på som horer. Derfor holdes Anna og Katariinas forhold til Estland hemmelig.

Anna utvikler etterhvert bulimi og det blir vanskelig å studere og jobbe. Sykdommen blir heldagsjobb.


Dette var en bok som det var mye å lære av. Særlig spennende syns jeg det var å lese om Estland og hvordan de har hatt det gjennom de tre generasjonene vi hører om. Finland har jo ikke vært noe rikt land, men i forhold til Estland har de hatt det bra - det er tydelig. Jeg er veldig glad i historiske romaner, og dette kan en se på som det. Det var også lærerrikt å lese om bulimi, den ble til tider altoppslukende.


Mens jeg leste boka, tenkte jeg at nå er det nok bulimi. Men så var slutten så genial at det er glemt nå. Hvis noen av dere prøver å lese boka, og har lyst til å legge den bort så ikke gjør det. Når boka er ferdig lest, står den igjen som en god leseropplevelse.



mandag 3. mai 2010

Arbeid pågår av Marit Eikemo


Dette er visst året for nye forfattere for meg. Marit EIkemo har gitt ut to bøker tidligere, dette er nr 3 og den første jeg leser.


Boka handler om Harald Strand som har reist til Spania for å skrive ferdig doktorgradsavhandlinga sin om Henrik Ibsen. Han har leid seg leilighet i et kompleks der det bor turister, bl.a. mange nordmenn. Ved bassengkanten liker Alice - distraksjon nr 1. Etterhvert blir Harald Strand veldig opptatt av hvordan dette samfunnet fungerer og hvordan folk fungerer sammen. De har jo egentlig ingenting felles, så fellesskapsfølelsen er svært liten. Det er mange tragiske skjebner blant beboerne i komplekset. Harald Strand er kanskje den tragiske av alle.


Marit Eikemo skriver godt. Hun får godt fram alle ulikhetene blant beboerne og hovedpersonen er troverdig beskrevet. Forfatteren får fram mange ulikeheter mellom dette samfunnet og samfunnet i Norge. Hun er en god observatør.


Det er kanskje ikke den beste boka jeg har lest i år, men jeg likte den veldig godt. Og jeg kommer helt sikkert til å lese flere bøker av denne forfatteren. Det er spennende å oppdage så mange gode unge, kvinnelige forfattere.