fredag 24. september 2010

Graverens datter av Joyce Carol Oates


Å, så glad jeg er for at jeg ikke gir meg selv om jeg ikke liker starten på bøker. Med denne boka fikk jeg virkelig betalt for å holde ut. Jeg likte altså ikke starten, den var så rar. Og ligner ikke på det jeg hadde lest av Oates før. Derfor har jeg brukt lang tid på denne boka. Jeg leste noen sider, så la jeg den bort noen dager osv. Men så skjedde det et eller annet og boka satt som en klo. De siste hundre sidene leste jeg på badet, ved frokostbordet, ved middagen og ved kaffen. I hele tatt overalt, for jeg var så spent på hvordan dette kunne gå.

Boka handler om en familie som kommer til Amerika fra Tyskland rett før krigen. I Tyskland er de en velfungerende og lykkelig familie. Men som jøder føler de trusselen og rømmer til Amerika. De får innreisetillatelse, men språkproblemer gjør at de får dårlige jobb- og boforhold. Faren får jobb som graver på en kikegård og der får de også et lite hus. Han forbyr familien å snakke tysk, det gjør at moren isolerer seg. Det går ikke bra med denne familien. Den eneste som klarer seg er datteren Rebecca. Det er hennes liv vi følger resten av boka.

Oates har et utrolig, hva skal jeg si presist språk. Som leser kryper vi inn under huden på Rebecca. Og vi lever med henne i hennes første voldelige ekteskap og tenker at dette må du komme deg bort fra. Og det gjør hun, heldigvis. Vi følger Rebecca helt fram til 1999. Samtidig får vi også et godt innblikk i et Amerika i endring.

Jeg syns dette var en svært god bok. Jammen har Amerika en del gode forfattere. Nå har jeg både Oates, Roth og McCarthy på lista mi over topp-ti forfattere.

tirsdag 7. september 2010

17. roman av Dag Solstad


Denne boka vant jeg i en av Beates konkurranser og det passet bra, for den hadde jeg ikke lest.


Boka handler om Bjørn Hansen, som vi har lest om i andre bøker av Dag Solstad. Hansen kommer ut av fengsel etter å ha sonet en dom på nesten 3 år for forsikringssvindel. Han har forlatt Kongsberg for godt og etablerer seg i Oslo, delvis ved hjelp av venner fra tida på Ullernsmo. Da Bjørn Hansen blir pensjonist får han brått behov for å se igjen sønnen etter ca 20 år. Han tar kontakt og drar på besøk til Bø i Telemark der sønnen bor sammen med kone og sønn. Det er dette besøket boka egentlig handler om. En skjønner tidlig at dette ikke kan gå bra. Jeg satt og lurte på hva den utløsende årsaken kom til å være - og den kom, ikke overraskende.


Boka er så typisk Solstad. Både språket, måten å skrive på og tema. Dersom man liker Solstad er den midt i blinken. Jeg syns han skriver svært godt, det blir aldri kjedelig. Men noe nytt er det ikke, men det trenger det vel heller ikke være.


Så, takk skal du ha Beate - denne boka likte jeg veldig godt og er veldig glad for at jeg fikk den i hylla mi.

mandag 6. september 2010

Faderen av August Strindberg

Etter å ha lest dramaet Faderen av August Strindberg dro deler av bokgruppa mi til Oslo for å se stykket på Torshov teater i helga. Her kan dere lese hva Dagbladet syns om forestillingen. Og hva syns vi? Vi syns alle det var en svært god forestilling, rart at den ikke er utsolgt. Særlig likte vi godt Henrik Mestads tolkning av Rittmesteren, men også Andrine Sæther var troverdig som kona Laura. Jeg syns starten på stykket var så god: Alle skuespillerne kom inn og satte seg bak et langbord med front mot oss tilskuere, ingenting ble sagt. Så kom Rittmesteren og satte seg, også mot oss. Overhodet ingen kommunikasjon mellom skuespillerne. Da var stemningen satt for hele stykket - for kommunisere kunne de jo ikke.

Stykket handler om kampen om et barn, hvem skal bestemme. Er det moren som har født barnet, eller faren som egentlig kan bestemme over både kone og barn. Men vet han sikkert at han er far til barnet - se det var starten på hele galskapen som til slutt tok rittmesteren.