tirsdag 22. februar 2011

Gourmeten av Muriel Babery


Denne boka, som er første boka til Barbery har nok blitt oversatt etter Babery's suksess her i Norge med "Pinnsvinets eleganse". Den boka likte jeg svært godt og var derfor svært spent på "Gourmeten".


Boka handler om Pierre Arthens, som skal dø. Han har levd et liv som matkritiker og vært påevig søken etter den gode smaken og den gode opplevelsen. Nå på dødsleie leter han etter en smak som ga ham store opplevelser i barndommen. Han finner den til slutt, samtidig som det går opp for han at han har levd på en livsløgn. Det er de enkle smakene, luktene og opplevelsene fra barndommen som er viktig - ikke all verdens gourmetmat med vin.


Boka var litt kjedelig, syns jeg. Pierre Arthens er en mann som tråkker på alle mennesker rundt seg. Svært lite positivt kommer fram om mannen og da blir det hele litt ensformig. Litt interessent var det å lese om smaker som gir oss minner fra tidligere opplevelser, det kunne jeg kjenne meg igjen i og det var hyggelig. Men ellers syns jeg ikke dette var noen særlig minneverdig leseopplevelse.


torsdag 17. februar 2011

Mer Doktor Glas

Knirk har vært så vennlig å hjelpe meg med å huske hvor jeg fikk lyst til å lese boka. Det var dette innlegget om Doktor Glas her:

http://knirk.wordpress.com/2010/11/03/doktor-glas-hjalmar-soderberg

Doktor Glas av Hjalmar Söderberg


Denne gangen har jeg lest en skikkelig klassiker. Boka kom i 1905 i Sverige. Jeg leste om denne boka på en blogg her inne for et par år siden, etter det har den vært av og på lista mi over bøker jeg har lyst til å lese (som er forferdelig lang). Men så leste jeg et sted at den nye boka til Kerstin Ekman "leker" seg med romanen Doktor Glas. Siden Kerstin Ekman er en av mine yndlingsforfattere, tenkte jeg at nå bare må jeg lese den.


Boka handler om Tyko Gabriel Glas. Han er 35 år og arbeider som lege i Stockholm. Vi skjønner ganske fort at Glas er en ensom mann. Han lever og bor alene, har aldri vært sammen med det annet kjønn. Men har likevel sterke følelser overfor Helga, som er gift med en prest, Gregorius, som hun ikke er glad i. Hun har imidlertid et forhold til en annen mann. Glas klarer å overbevise seg selv om at han må drepe presten Gregorius for å slippe Helga fri. Det gjør han også, og kommer fra det uten at noen skjønner hva som har skjedd.


I den utgaven jeg leste har Henning Hagerup skrevet et bra etterord. Der sammenligner han Glas med både Raskolnikov og Therese Raquin, men Glas ligner ikke på noen av disse.


Dette er ei bok som egner seg for et langt innlegg, for den kan tolkes og tolkes. Jeg skal nøye meg med å skrive at den handler om ensomhet, og om hvor ensom det går an å bli. Det er slik sett en veldig trist bok. Men måten Söderberg skriver på er så interessent. Korte, knappe setninger og ingen ord for mye. Vi, leseren blir på en måte Glas' fortrolige, det er jo bare vi som vet om mordet og det skaper en merkelig holdning både til Glas og til boka. Jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende.


Les denne klassikeren, den fortjener mange lesere.

torsdag 10. februar 2011

Biblioteket om natten av Alberto Manguel


Denne boka så spennende ut på omslaget og jeg lurte på hva det kunne være slags bok. Så viste det seg at det var en bok om kjærlighet til bøker og til boksamlinger - les også biblioteker. Etter å ha lest noen sider tenkte jeg at dette bare var en bok for menigheten - for oss som jobber i bibliotek. Men så viste det seg at det var det heldigvis ikke. Boka favner mye bredere.


Boka er delt inn i kapitler, f.eks. Biblioteket som fantasi, biblioteket som hjem o.s.v. Innenfor hvert kapittel tar forfatteren for seg samlinger av bøker og henviser til bøker, forfattere og historiske personer. Boka er altså stappa full av litterære henvisninger. Godt å kjenne at en har lest mye, slik at en skjønner hva forfatteren mener. Men også godt å kjenne at det er mye, mye igjen. Jeg fikk nesten lyst til å begynne å lese boka på nytt og skrive opp alle henvisningene. Boka har forresten et enormt bra kildemateriale bakerst i boka.

Men litt skriving for meningheten var det. Jeg måtte nesten le. På 1700-tallet var det en (har dessverre glemt navnet) som påpekte at universietetenes boksamlinger måtte være tilgjengelige for den vanlige bruker. Ja, den diskusjonen er vi altså ikke ferdig med - i disse e-boktider.


Dette blir nok aldri en ti-på-toppbok. Men jeg er glad jeg har lest den, den ga meg mye. Jeg anbefaler den gjerne videre, til dere som er tålmodige lesere.