onsdag 7. desember 2011

Patriarken av Trisse Gejl



Jeg fikk anbefalt den siste boka til Trisse Gejl, men den var ikke inne på biblioteket. Så da tok jeg den boka hennes som stod på hylla og leste boka på dansk.

Boka begynner den dagen Harald Hügler går av med pensjon. Han har hatt en knivskarp penn som journalist og anmelder. Vi blir også kjent med datteren Helle, som han ikke har sett og snakket med på 4 år. Den tredje fortellerstemmen i boka er Birgitte. Hun er gift med Hans som er sønn av Harald.

Etterhvert utover i boka blir vi kjent med hovedpersonene i boka og får vite hvorfor forholdene mellom dem er som de er. Det er et velkjent forfattergrep, det å vise historiene fra flere sider. I denne boka syns jeg det fungerer svært bra. Det er jo helt utrolig hvor forskjellig alle de impliserte tolker de samme situasjonene.

Helle er forfatter og strever med sin neste boka. Hun har en datter, Minna som er fem år.

Plutselig forsvinner Minna og blir funnet igjen fire dager senere - i live. Det setter igang en prosess som endrer livene til alle i boka.

Trisse Gejl er en ny forfatter for meg og jeg hadde stor glede av å lese boka. Hun beskriver utrolig godt forholdene mellom menneskene i boka. Hun får godt fram hvordan alle strever med noe. Det å snakke med hverandre og legge litt godvilje til, vil endre mye. Svært allmenngyldig altså.






torsdag 1. desember 2011

Dagen skal komme med blå vind av Levi Henriksen




Levi Henriksen leser jeg med stor glede og jeg gleder meg til hver ny bok han skriver.



Denne boka handler om Mikael, som er sånn cirka midt i 30-åra. Han bor i tømmerkoja etter bestefaren siden og arbeider på frivillighetssentralen i kommunen. Og kommunen er som vanlig Skogli i Henriksens univers. Boka begynner med at niesa blir henta av barnevernet. Det syns Mikael er vanskelig for han vil gjerne stille opp der broren ikke gjør det.



Mikael har sine problemer. Han fiksa ikke at kjæresten døde etter ei motorsykkelulykke. Han sluttet metrologistudiet og siden bare hatt problemer med livet sitt. Han har et godt forhold til moren sin og et noe uavklart til sin far. Broren har han ingen kontakt med.



Etterhvert utover i boka blir årsaken til familieforholdene avdekket og her syns jeg Levi Henriksen skriver godt.
Vi tror på personene i boka og får medynk med Mikael, som gjerne vil, men ikke får det til.Heldigvis dukker det også opp en liten kjærlighetshistorie i boka.

Denne boka er nok ikke like god som "Snø vil falle over som har fallt". Men jeg har ikke lyst til å plukke boka fra hverandre. Jeg likte boka og storkosa meg med den til tross for det triste som skjer.